Siste dag med gutta

I og med at vi er oppdelt i to lag under arbeidet med Bankskøyta og jeg forsøker å være et bindeledd mellom dem får jeg stadig en siste dag med gjengen. Først ser jeg at «mitt lag» reiser hjem, og et par dager seinere reiser jeg hjem ifra «det andre laget». Nå er det ikke noen tåredryppende farvel og med klump i halsen at dette skjer, men nå tar jeg et lite avbrekk og reiser til Frankrike for 14 dager i varmere strøk. Håper jeg.

Min siste dag med gutta har jeg stort sett tilbrakt på kontoret. Det er mange detaljer som skal på plass nå mot slutten, og alle jobber med noe forskjellig. Derfor er det viktig å ha overblikket og å ligge litt på forkant med planlegginga. Jeg henger med så godt jeg kan, og har den siste tida tilbrakt noen dager på kontoret med å tegne beslag og detaljer. Alle skal ha sitt, og det er om å gjøre å få ting korrekt ved første forsøk. Som handverkersjel føler jeg alltid at jeg sniker meg unna når jeg slipper trebearbeidingsverktøyet og plukker opp annet verktøy som PC , papir og blyant. Jeg vet jo at det er viktig å gjøre den delen av jobben, men følelsen har aldri sluppet taket.

Om bord, eller inne på verkstedet foregår det virkelige arbeidet, og i dag har vi hatt hjelp av Magdalena som har meldt seg som frivillig. Hun studerer nautikk, og at hun allikevel ønsker å gjøre en frivillig jobb på bankskøyta er imponerende. I dag har hun fått utlevert dutlekongen, en håndmåkkert og en kasse med dutler. En dutle er en pyramideformet eikekile som drives inn i trenaglene til huden fra utsiden. Dutlekongen er jo et litt fornemt navn, og bak navnet skjuler det seg en bolt som er spisset som en dutle. Når den drives inn i naglen åpnes naglen og er klar til å ta imot dutlen. Rytmisk og taktfast med dobbeltslag og trøtte armer har Magdalena drevet inn dutle etter dutle.

Johan har fått ferdig sliteplanken ovenpå topprekka, som jeg beskrev i går. Lars har laget lanternekasser, og har forsøkt seg på å slipe dekket med en kantsliper. På slutten av dagen så vi Dagfinn valse rund med sliperen, og vi får håpe han fortsetter den dansen i morgen. Han hører jo til museet, så vi kan jo ikke regne med at han skal jobbe på skøyta. Jørgen holder på med å montere skyveluka til ruffen både sammen og på plass. Den skal bli like fin som skyveluka over nedgangen forut. Helt forut på dekket finner vi Kasper som snurrer og snurrer på en kraftig gjenget stang. Stanga går igjennom dekket og ut igjennom skutesida i den retningen ankerklysset skal gå. Hullet i skroget skal bli 15 cm i diameter og Kasper snurrer på og skjæret som er montert på stanga gnager hullet større og større. Dette blir bra! Og så har vi Georg. Han har ligget i køya på huset i hele dag, og ifølge Kasper som var en tur borte for å se til ham var han nesten på kanten av stupet. Det er kjedelig å være sjuk! Så da har vi alle gjort noe forskjellig. Jeg er spent på hvor langt man har kommet når jeg kommer tilbake 2. november. Lykke til videre gutter!

20.10.2015
Morten Hesthammer