Nedgangskappa
Nå som vi jobber to lag her oppe i Ålesund er det ikke til å unngå at en mann starter på en oppgave som en annen må sluttføre. Det pleier aldri å være tilfredsstillende fordi man gjerne har forskjellig tilnærming til oppgavene, eller man er lite tilfreds med den annens finish osv. Da pleier spørsmål som «hvorfor har han gjort det sånn?» å dukke opp. Heldigvis har jeg ikke hørt noe slikt her under byggingen av bankskøyta, eller det vil si jeg har vel sagt det sjøl en gang eller to. He he. Da slår det gjerne tilbake på at jeg i utgangspunktet ikke har beskrevet oppgaven godt nok vil jeg tro.
En oppgave som har gått fra en mann til en annen er nedgangskappa forut. Her fikk Johan gjort en god del før han reiste på avspasering, og så har Angelo overtatt og sluttført med listverk og luke. Det må man si har vært en lykkelig fordeling da Johan, etter min mening, vil ha stor framdrift i sine oppgaver, mens Angelo har tålmodighet nok til å liste inn og lage en perfekt finish. Sluttresultatet er i alle fall meget flott, og selv om det er en enkel sak ser den allikevel snobbete ut. I utgangspunktet er det en kasse som er satt sammen med hjørnestolper på innsiden. Sidene valgte vi å lime sammen i stedet for å bare la de pløyde (not og fjør) bordene ligge i hverandre med maling i anlegget. Vi satser da på at det blir noe mindre vedlikehold over tid, for man slipper jo at ferskvann blir stående i sprekkene mellom bordene; noe som vil skape råte på sikt. Endene av sidene er avsluttet oppe med en bjelkebukt, og en bjelke er felt igjennom sidene slik at det er mulig å legge et lite dekk ovenpå kassen. Kassen er halvåpen i den ene enden slik at det er plass til noen bord som lager en slags dør som man kan dra opp og legge vekk.
Det har vært sjelden vi har måttet ta ting opp igjen i løpet av arbeidet vårt, men føringsskinnene måtte vi lage to ganger. Her var ikke hele prosessen godt nok gjennomtenkt fra min side. I siden på luka har vi lagt inn et par bolter på hver side som luka sklir på, og da må vi selvsagt også få sporet i lista opp fra dekket for å ha noe å skru boltene inn i. Karmen til luka løper nemlig noen millimeter over dekket, og vi kan jo ikke skru inn kanten av karmen. Boltene blei derfor løftet 10 millimeter opp fra bunnen av karmen, og ovenpå dekket ligger nå eikelister som boltene sklir på. Føringslistene måtte av denne grunnen lages så mye høyere som eikelistene er tykke. På den måten ligger de nesten helt oppunder kantene av lokket, og det syntes jeg er riktig elegant.
Ett ekstra element har vi tilført nedgangskappa i forhold til modellen. Det er en list som følger springet på taket. Denne lista har vi festet til akterkant av skyveluka slik at lista legger åpningen under skyveluka i skjul (for regnvann) og samtidig får man noe å gripe i når man vil dra luka til seg. Det er e del lister og finesser på en slik kappe, og det store spørsmålet er selvsagt; vil den holde tett?
17.10.15
Morten Hesthammer