Fra svinet til katten
Det er ikke akkurat noen Noahs ark vi bygger, men vi har mange dyr om bord. I noen dager har Kai og Peter B. holdt på med å forme til svineryggen. Nå er den boltet sammen med topprekka fra stevnen og over 6 meter akterover. På en måte ligner svineryggen mer på en slange der den ligger, men det kunne den jo ikke kalles, for slangenavnet var opptatt. Slanger finner vi igjen både som fortøyningskryssholter boltet på innsiden av rekkestøttene og i noen områder også som en forsterkning i krysser- og kutterhekken. I går nevnte jeg uttrykket «å katte», og nå som mine to kolleger altså er ferdige med svineryggen har de gått i gang med å lage til kattknærne. Nå høres det ut som om katten er delt opp og spredd utover, og det kan være noe i det, for kattkuken er jo en spleis som avslutter enden av et tau. Den er ikke populær om bord!
Vel, nå gjelder det kattknærne. Det er to fururøtter som blir formet til slik at tåa (rota) går ned på innsida av en rekkestøtte, mens leggen ligger over rekka og stikker ca 0,5 meter utenfor skutesida. I nokken (ytre ende) av leggen skal det skjæres inn to blokkskiver og når man trer inn et tau og en løs blokk får man en kran. Derfor er et annen navn for kattknærne kranbjelker. Når man hiver opp ankeret med ankerspillet får man ankeret opp over vann og huker i kattblokka, dvs den løse blokka som henger under kattkneet, og hiver deretter ankeret opp og ut til siden for deretter å legge ankerkloa over svineryggen og katte dette.
Peter og Kai har altså funnet fram våre to siste rotknær i fra materialhaugen og skal nå forme dem slik at de passer til rekkestøtta og får den korrekte vinkel og arm. Et problem vi raskt kommer borti er at røttene har vokst nede i bakken hvor de har måttet slynge seg rundt steiner og andre hindringer. Derfor deler rota seg opp og man får barklommer med stein og leire slik at de ikke blir fullkantede når vi nå skal bruke dem. Det er en del av naturens gang, men i og med at alt dette skal males velger vi å felle inn noen biter slik at knærne fremstår som fullkantede. Hadde knærne skulle tjærebres ville vi gjerne ha sagt at dette er godt nok. Med hvitmaling blir man litt mer forfengelig.
Siden de siste dagers innlegg har beskrevet hva Peter og Kai jobber med høres det nesten ut som om det kun er de to jobber med Bankskøyta for tida. Det stemmer ikke helt, for vi er tre andre som også er i gang, men hva vi gjør får jeg fortelle i morgen.
14.10.15
Morten Hesthammer