Svineryggen
I fartøybyggerfaget har vi navn på de fleste delene om bord, og fantasien har vært stor fra dem som har gitt de forskjellige delene navn. Det er mulig det er en logikk i det meste, men ofte er det også vanskelig å forstå det sånn umiddelbart. Ord for dagen i dag er svinerygg. Om svinet har en sterk rygg kan godt hende, for svineryggen om bord er laget for å tåle litt. På den annen side kan det være pga. fasongen at man har navnsatt det sådan. Til sjøs kan svinerygg også være en serie knoper som går rundt en gjenstand og således ser ut på en spesiell måte. Dette er nok også grunnen til at man i en periode også kalte damenes hårfrisyre for svinerygg da den har noe av samme uttrykket.
Vel, svineryggen på Bankskøyta ligger ovenpå rekka og går fra stevnen og ca 6 meter akterover. Helt framme er den 20 cm høy og hele 25 cm bred. I akterenden er den ikke mer enn 4 cm høy og ca 15 cm bred. Det er altså en kraftig basse vi nå er i gang med å felle ned mot rekka. Når den er ferdig blir den boltet fast til denne og da bør den tåle en støyt, og det kan faktisk være nødvendig. Fortøyningstauene får egne halegatt i svineryggen, dvs. spor som tauene ligger i, og når ankeret er oppe blir det gjerne lagt med en klo over svineryggen og kattet til denne. Å katte vil si å surre fast; det er nesten merkelig at det ikke kalles for å svinebinde når det først er på svineryggen det surres.
På eldre fartøy, dvs. seilfartøy, laget man gjerne svineryggen avrundet, mens på Bankskøyta er den nokså kantete. På seinere tids fartøy er svineryggen gjerne veldig høy på siden av stevnen og et stykke akterover hvorpå den faller kraftig i høyde og fortsetter et stykke til. Ut i fra utformingen kan man som regel si noe om tidsperioden fartøyet er bygd, eller i alle fall når svineryggen er satt på.
For øyeblikket hugges og høvles altså svineryggen til, og i tillegg til å legge fint ned mot topprekka skal en ha samme helling som rekkestøttene. Det betyr at den står ganske rett opp og ned framme ved stevnen, og så vrir den seg utover i svingen og retter seg opp igjen i akterkant. Det får helhetsinntrykket til å se harmonisk ut. Om den hadde stått rett opp og ned hele veien ville det nok skjært i øynene for en estetiker. Svineryggen blir i 2 deler på hver side, og vi kommer til å skjøte dem butt i butt, men legge inn et låsestykke i skjøten. Det er flere måter å løse overgangen på slik at de to bitene ikke begynner å sakse i skjøten, og vårt låsestykke skal være i eik og vil se ut som en sommerfugl med utstrakte vinger. Den vil felles ned ca 40 mm og sitte skikkelig trangt i begge biter. Det kommer til å bli elegant!
12.10.15
Morten Hesthammer