Rot er bra
Ettersom livholtene, de tre tykke plankene som går fra stevn til stevn innvendig i kiminga, er på plass har det vært tid for å forbinde disse til stevnene. Det er da det er bra med rot, eller røtter. 2 stk røtter som er sideskjært på ca 170 mm (ca 7 tommer) har blitt tilpasset slik at de ligger godt an mot både stevn og livholter. Før vi kommer så langt at røttene kan tilpasses har det vært en seig kamp med å få dem hentet ut av skogen, rensket for stein og jord, grovskjært og høvlet. To kraftige trær har måttet bøte med livet for å få en tå og litt av leggen boltet fast inne i fartøyet. Det høres brutalt ut, men sånn er sannheten. Så får vi håpe at resten av stammen har blitt brukt til noe fornuftig.
Som en vil se ut av fotografiet er det både ujevnheter og vankanter på rota, som nå kalles for en brok ettersom den har kommet i fartøyet. Vi tilstreber selvsagt å finne røtter som er så fullkantete som mulig, men det som er viktig for oss er å beholde styrken i kneet. Den største styrken finner vi ytterst mot barken, for der løper veden best. Det vil si at det er samme årring som løper fra leggen og ut i tåa uten å være kuttet over. Skjærer vi oss inn i treverket kutter vi av årringene (fibrene) og styrken svekkes. Den samme tankegangen har vi alltid når vi bruker rotknær, og derfor er det ikke uvanlig at man kan se rotknær både i hus og i båt hvor det ser ut til at man kun har skjært/hugd dem ned i dimensjon og hvor innersiden så vidt er barket. Noen ganger har man ikke fjernet barken heller. Barken bør man alltid fjerne, for ellers kommer innsekter og legger egg innenfor barken og når eggene klekkes vil larvene gnage i bark og treverk.
Nå skriver jeg rotknær som om det er det eneste riktige å bruke når man skal ha knær. I Norge bruker vi stort sett knær av furu, og i fartøybygging er det røttene som gjelder. I enkelte distrikt har man også benyttet seg av granknær, og det er også helt fint. Når man skal ha knær av eik derimot slipper man å grave opp røttene. Eiketrær har store kroner med greiner som går både hit og dit, og ofte er disse ganske store. Derfor bruker man greinkroker av eik. Man sparer seg jo da for en masse ubehageligheter med graving.
Vel, brokene i Bankskøyta er både felt på plass og boltet fast. Boltene er 22 mm i diameter og går både gjennom stevnen og ut igjennom spantene sideveis. De flytter seg neppe i vår tid!
17.03.15
Morten Hesthammer