Venstre: Sarah med en liten bleie til en tynn wire. Høyre: Et vantøye pakket godt inn i smerting. Nede: Sarah passer på at bleia ligger godt i

Kleing av wire

I mitt forrige innlegg skreiv jeg at Sarah smerter og kler wire til riggen, men uten å gå noe særlig i detalj. Det meste av det som skal kles har Ørnulf og Kåre allerede gjort, og gjort godt. Ved å studere kledningen av øyene der wiren samler og spleises kunne vi se at kledningen der ikke var gjort «etter boka». I dette området kommer wiren nedenfra og deler seg slik at det blir en kløft som er et kritisk område fordi vann som renner langs øyet vil samles her og kan da renne inn i spleisen om man ikke har vært påpasselig nok. Sarah fikk derfor i oppgave å blottlegge alle spleiser og «hermetisere» wiren i hele dette området. Som jeg skreiv i forrige innlegg trenser (eller vormer) hun wiren, dvs. legger inn tråder i fordypningene i wiren. Tråden snor seg da om wiren som en orm (worm). Dette gjøres for å fylle ut alle hulrom slik at det ikke skal kunne komme vann inn i fordypningene og for å lage området så rundt som mulig. Alt blir smurt godt inn i fåretalg og tjære, og så pakkes det hele inn i smerting, dvs. remser av seilduk av bomull, eller en annen naturduk som er villig til å suge til seg tretjæren.

Når wire smertes legges duken på i wirens slagretning, og duken må legges sånn at evt. vann som kommer på smertingen renner utenpå duken uten mulighet til å komme innunder. Derfor må smertingen på en wire som går fra mast til rekke smertes nedenfra og oppover og remsene av duk, som er ca 3’’ brede, må få en god overlapp hele veien på samme måte som når vi legger takshingel. Når vi kommer til øyet må vi følge beina fra spleisen og opp til midten av øyet, og lage en god overlapp også der. I kløfta legger vi en seildukslapp og pakker og tetter dette området så godt det lar seg gjøre. Vi vil ikke at det skal kunne renne vann inn her. Duken tjæres og deretter kles wiren med tjæret klegarn. Alle vant- og stagøyer får to omganger med denne prosedyren før de til slutt smertes en tredje gang med seilduksremser. Wiren som i utgangspunktet var 18 mm i diameter har nå vokst seg feit og god og i øyet kan diameteren på wiren nå være tett oppunder 30 mm i diameter.

Sarah har gjort en flott jobb med alle disse wireøyene i denne uka, og det hele ser riktig så elegant ut! Kanskje da med unntak av Sarah som er innsmurt med tjære og har blitt stiv i ryggen.

06.05.16

Morten Hesthammer