Det ypperste av seilende fiskeri­teknologi i Norge

Hva er ei bankskøyte?

Ei bankskøyte var opprinnelig et seilfartøy med dekk og gaffelrigg bygd for fiske på bankene utenfor Ålesund, fortrinnsvis på Storegga. Den første ble bygd i Skutvika i 1862. Bankskøytene ble bygd i ulike størrelser, og etter hvert ble ulike fartøytyper som slupper, kuttere og skonnerter tatt i bruk i tillegg til skøytene. Men betegnelsen bankskøyte ble beholdt uansett skrogform.
De største bankskøytene kunne være bortimot 75 fot med en drektighet på over 70 tonn. De minste var knappe 40 fot og ca 10 netto registertonn. Mannskapstallet varierte fra 16-17 mann på de største til 7-8 mann på de minste.

Hva ble bankskøytene brukt til?

Bankskøytene dreiv linefiske. De første årene fiska de på Storegga etter lange, brosme og kveite i sommerhalvåret. Fra 1866 deltok de også under det årlige vårtorskefisket i februar-mars. Fra 1870-årene erobret bankskøytene stadig nye fangstfelt både i Norskehavet, i Nordsjøen og i Nordatlanteren. På slutten av 1890-årene er de også pionerfartøy i sildefiske med drivgarn og i den sunnmørske selfangsten i Nordishavet.

Bankskøyta ”Søblomsten” bygd på Vestnes i 1891, sannsynligvis av Kristen Salthammer, fotografert på Valderhaugfjorden i 1898 under regattaen i forbindelse med Ålesunds 50 års jubileum. ”Søblomsten” var bygd som kutter etter engelsk forbilde og var en av de siste såkalte ”storskøyter”. Reder var kjøpmann Lars A. Bakke jr. I Ålesund Drektigheten var 51 netto registertonn, og hun hadde under fiske 15 manns besetning. Skippere var bl.a. Cato Mikalsen og Johan Frantsen. Hun ble solgt til Russland (Murmansk) som fiskeriforskningsfartøy i 1898 og fikk navnet ”Murman”. ( Originalfoto i Norsk Maritimt Museum, Bygdø )

Hvor lenge var bankskøytene i bruk?

Det var svenske ”sjöbåtar” fra Bohuslän som fiska på havet utenfor Sunnmøre fra 1861 og frem til midten av 1880-åra, som inspirerte handelsmenn i Ålesund til å bygge dekksfartøy til havfiske.Bankskøyteperioden i sunnmørsk fiskeri-historie varte i drøyt 40 år, fra 1861 til Ålesund brente i 1904.
I 1885 fikk bankskøytene konkurranse fra det første fiskedampskipet, og tidlig på 1900-tallet kom de første driftsikre båtmotorene. På få år ble bankskøytene utkonkurrert av fiskedampskip og motordekksbåter. De siste seilende bankskøyter forsvant rundt 1915.

Hvor mange ble bygd?

Det finnes ingen nøyaktig oversikt over antall bankskøyter på Sunnmøre. Mellom 1861 og ca 1900 er det registrert over 300 bankskøyter som i disse årene ble bygd eller innkjøpt av redere på Sunnmøre. Det er helt sikkert ikke alle. I 1900 bestod bankskøyteflåten i Ålesund av ca 200 fartøy, og sammen med fiskedampskipene utgjorde de Norges største havgående fiskeflåte.

Hvor ble de av?

Ingen av bankskøytene på Sunnmøre er bevart i original stand. Så langt er tre ombygde bankskøyter registrert som fortsatt seilende. Alle var opprinnelig hjemmehørende i Ålesund. Disse er galeas ”Adella” av Farsund (opprinnelig skøyte ”Giske”, bygd i Skutvika i 1863), kutter ”Frithiof” av Lübeck (bygd i Gravdal, Kvinnherad i 1881) og skøyte ”Rakel” av Bremerhaven (bygd av Colin Archer i Larvik 1896).

Landliggedag under torskefisket i 1890-åra. Ålesundet er tettpakka av bankskøyter. Til høyre, fortøyd ved Lorkeneset, ligger brannsprøyta ”Parat” som siden skulle gjøre en heroisk, men fånyttes innsats under bybrannen i 1904. (Aalesunds Museums fotosamling)