Morten følger arbeidet

Vi er nå inne i en fase hvor vi nærmer oss ferdige med å planke opp skroget innvendig. Det betyr at folk begynner å bli frigitte fra de oppgavene de har hatt over en relativt lang tid. Plutselig må prosjektledelsen henge med i svingene, for det er viktig at ingen går og slenger. Det er heller ingen på prosjektet som syntes det er veldig givende når man ikke helt vet hva man skal gjøre straks man er ferdig med en oppgave. Det er heldigvis sånn for oss at den største motivasjonen ved håndverket er å se at det går framover og at vi kan gå hjem med den følelsen av at vi har utført et stykke arbeide i løpet av arbeidsdagen. For å holde entusiasmen og trykket oppe er det derfor viktig å hele tida vite hva hver person skal ta til med.

Les mer

Gode hjelpere og positive personer

Etter hvert som prosjektet skrider fram har det dukket opp flere lokale krefter på prosjektet. Det er nå sånn at vi som kommer fra Hardanger Fartøyvernsenter har det faglige ansvaret for at prosjektet blir gjennomført på en faglig god måte, og det er så langt det jeg har hatt fokus på i denne bloggen. Lars, som er båtbygger og en slags altmuligmann, er lokal og er ansatt i prosjektet på samme vis som oss ifra Hardanger. I og med at han bor i Ålesund, og har sin familie her, passer det best for ham å følge vanlig arbeidstid. Vi andre jobber i to uker og har en uke fri. Det betyr at Lars har en uke aleine på prosjektet hver tredje uke. Det er godt mulig Lars syntes det er deilig å få fri fra oss andre i disse periodene, og for oss er det svært nyttig at Lars er med i prosjektet. Som lokal kjenner han til andre bedrifter hvor spesielle ting kan bli utført, og han har innpass der hvor vi vil være en hvemsomhelst. Det er nyttig for framdriften, og han er en styrke for prosjektet!

Les mer

Katter og andre knær

I dag har Jørgen og jeg holdt på med å skjære ut knær av noen store røtter som ble henta i nærområdet for en god stund siden. Den gang var Lars, Øyvind og en annen kar på skogen i storm og sludd. Det var ganske ufyselige tider husker jeg godt, også for oss som kunne jobbe på båten som er godt plassert under tak. I dag derimot var det solskinn og fint her i Ålesund, så da dristet Jørgen og jeg oss utenfor taket, og med nykvessede motorsager gikk vi løs på disse trolla av noen røtter. Jaja, sånn bare å gå løs var det jo ikke, for først måtte vi grave ut stein, jord og leire som røttene holdt fast i sine mangearmede grep. Alfred hjalp til med dette, og det var ikke lite jord som ramlet ned på bakken etter hvert som vi gravde mellom i alle kriker og kroker. Enkelte steder gravde vi vekk så mye jord og bark at det som så ut til å være en stor rot plutselig blei to stykker som ikke engang var halvparten så store som det i begynnelsen så ut til. Når vi så endelig var fornøyde med gravejobben og kjørte sagkjedet inn i treverket så gravde dette fort vekk litt treverk. I alle fall helt til det kom noen gnister fordi vi hadde truffet på en stein vi ikke hadde fått med oss. Etter det var det bare å ta med seg motorsaga og file opp tennene igjen. De er ikke så glade i hverken leire eller stein disse sagkjedene.

Les mer

En helhet som blir et vakkert skue

Selv om jeg går og tråkker rundt i det som skal bli en bankskøyte hver dag, så lar jeg meg fortsatt fascinere av skjønnheten i skapet, fasongen og linjene. Og for å være helt ærlig så syntes jeg vi snart passerer det stadiet hvor byggverket går bort igjen ifra det visuelt flotteste stadiet. Jeg må innrømme at jeg er til dels  enig med en turist, som var innom her om dagen, da han sa at det er nesten synd å kle inn spantene for de tar seg så flott ut. Elegant står de på rekke og rad, krumme og med forskjellige vinkler slik at de danner en elegant skulptur. Det er bare ikke så godt å få øye på den hele tida, for vi har stillaser rundt om hele fartøyet, samt stabler med materialer som tar det meste av innsynet fra kaia. Det er synd, for det er et vakkert skue!

Les mer

Første akt av ankerspill

Litt over klokka ett kom som avtalt Trond Olav Sæbjørnsen fra firmaet I. P. Huse inn på scenen som avtalt, og jeg forlot gladelig de andre båtbyggerne for å være med Trond Olav. Etter å ha vært med på å løfte planker som er både 8 og 10 cm tykke og opp i 11 meters lengde kjenner jeg det godt i armene, så en pause derifra var jeg gladelig med på. Vi to kjørte til Sunnmøre Museum hvor Dagfinn Ullaland ventet på oss. Den alltid like hjelpsomme og glade Dagfinn tok oss med opp i annen etasje hvor han hadde skrudd løs noen lister slik at vi kom oss inn i «monteret» og kunne ta mål på ankerspillet på modellen vi bygger etter.

Les mer

Torsdag 19. februar

Vi er i godt sig med å legge livholtet nå. Livholt er en eller flere  planker som sitter i ”livet” (i slaget) inne i fartøyet. Plankene er tykkere enn garneringen og ligger som en langskips forsterkning fra akterstevn til forstevn. I tillegg til å være en langskips forsterkning ligger den i det området hvor spantene er skjøtt, og bidrar til å styrke sammenbindingen av spantetømmeret også.  I regelverket til DnV står det hvor tykke plankene skal være, og hvor bredt hele livholtet skal være. På Bankskøyta lager vi dem 65 cm brede med unntak av i endene hvor vi smalner dem av litt. I hovedsak ønsker vi ikke bredere planker enn ca 20 cm, med mindre de sitter i undervannsskroget utvendig. Med en samlet bredde på 65 cm har vi derfor valgt å legge inn 3 omfar, dvs 3 planker ved siden av hverandre i hele fartøyets lengde.

Les mer

Ny og begeistret

I et par dager nå har vi hatt med Alfred,en erfaren hustømrer/ingeniør gjennom Nav-systemet. For ham er fartøybygging en helt ny håndverksgrein.
– «Dette er skikkelig håndverk», sier han når vi får sendt en ferdig høvlet planke inn i skøyta.
Lærlingene Georg og Josefine produserer nå livholtsplanker på løpende bånd, og vi andre bøyer, jager og fester plankene i så høyt tempo vi klarer men nye planker dukker stadig opp. Sammen får vi løftet planken fram mot stevnen, slik at den hviler på garneringa i framenden og i akterenden av planken. Planken skyter rygg, og ligger ca 60 cm ifra spantene mellom berøringspunktene. Klarer vi å bøye denne planken på uten å steame? 80 mm tykk, ca 200 mm brei midt på? Vi fester den helt framme mot stevnen i nedre del av planken, for den enden vil vippe ut fra spantene når vi begynner å vri planken på plass. Saken er jo den at framme mot stevnen står planken så godt som i lodd, mens den skal ligge i ca 45 grader i den andre enden.

Les mer

Ny omgang med bolter og diverse småpludder

Det er utrolig hvor mye bolter som skal til for å få sammen denne bankskøyta. Jeg er jo fullstendig klar over at vi er langt fra ferdig med innfesting av bjelkeveger, revisé, livholter, bjelker etc, så vi vil ha mange runder med bolter. Så langt har vi hatt omkring 700 kg med bolter til galvanisering, og en god del av dette ligger fortsatt i verkstedet her i Ålesund.

Les mer

Første bit av bjelkevegeren bøyd på plass

Etter en uke hjemme stilte flere av oss febersjuke og influensabefengte på jobb igjen i Ålesund. Som jeg sannsynligvis har fortalt tidligere planker vi for tida opp skroget innvendig. Det vil si avslutte garnering, legge livholt og bjelkeveger. Lars har vært her i uka som gikk og han har da blant annet skåret ut og høvlet den første planken til bjelkevegeren på styrbord side. Vi begynner akterut, for der er det mest vridning og krum. Planken Lars hadde klar var på 11 meter, 9 cm tykk og 23,5 cm bred på midten. En ting er å håndtere en slik planke på bakkenivå, men nå fikk vi bakset den opp i båten, tredd den ned imellom bjelkene og hengt den oppunder bjelkelaget tett på der den skal monteres.

Les mer

Plankeløpet

Som jeg fortalte i går er vi igjen i gang med å legge planker på innsiden av spantene; altså garnering, livholt og bjelkeveger. Nå som fartøyet er fri for spantebjelker har vi god overblikk over hva som står igjen. Vi har derfor laget en plan og streket opp løpet i plankene, i alle fall noen av dem, på spantene. Da vi streket opp løpet la vi vekt på å få så mange rette planker som mulig. Vi må, som forgjengerne før oss, forholde oss til den materialen vi har til disposisjon. Som skipstømrere flest har vi lyst på masse krumme planker, men sannheten er at fra sagbrukene får vi mest rettvokst virke. De krumme plankene vi får tak i må vi disponere med vett og bruke dem der de er strengt nødvendig, og så får vi forsøke å rette opp plankene så godt vi kan utover det.

Les mer

God plass om bord

Endelig har vi fjernet spantebjelkene så det er åpent fra kjølsvin til oppunder bjelkelaget. Så kan vi endelig se hvor stor plass det er om bord. Prosjektleder Ørnulf har vært veldig spent på dette, og var nedom i dag for å følge med i arbeidet. Han struttet som en hane som kunne strekke hals og allikevel ikke nå opp i bjelkelaget når han gikk på kjølsvinet. Litt verre var det da han plasserte seg ut i borde og sto på garneringa med hodet godt nedtrukket slik at han minte om en skilpadde som senket hodet inn i skallet.
– «Se», sa Ørnulf, «det er jammen meg ståhøyde her ute også. Det er fint, for da kan jo toalettet plasseres her ute i borde».

Det er nemlig sånn at vi er inne i en prosess hvor vi skal planlegge hvor i lasterommet toalettet skal plasseres, og hvor det er plass til en kokeplass. For øvrig har vi, jeg sier vi selv om jeg slett ikke har noen beslutningsmyndighet i denne saken, tenkt å bygge innredning så tett opp mot det originale (fra modellen) som mulig.  Mannskapslugaren foran masta skal ha plass til 7 køyer, mens akterut i ruffen er det to køyer, skipper og hans nestkommanderende. Lasterommet skal jo aldri fylles med fisk slik de gamle gjorde, og skal nå romme en liten maskin og altså et oppholdsrom med et lite avtrede. Det er litt tenke arbeide og pusling og måling før alt er forankret regner jeg med. Om mulig vil man jo gjerne stå ved vasken, og det samme ved kokeplata. Da er det farlig å bruke Ørnulf med senket hals som målestokk. Han er jo ikke blant de høyeste med utstrakt hals i utgangspunktet.

Vi håndverkere har et stykke fram før vi er klare for at innredningen skal på plass, så nå ligger halvparten av oss på kne oppetter skutesiden og sletter spant. Etter dagens økt er det kun litt høvling som skal til før vi sier oss fornøyde. Da kan garnering og livholt, samt bjelkeveger høvles til og festes. Våre to lærlinger er allerede i gang med å stikke ut et par garneringsplanker da jeg var så dum å si at de kunne gjøre det mens vi andre sletter spant. Med de krøkkete arbeidsstillingene vi fagarbeidere dermed måtte jobbe i var det en stor tabbe. Nå stavrer vi omkring med stive knær og krampe i leggene. Snart er det som sagt over, og da er vi klare for festing. Feste planker vel og merke. Vi fra Hardanger Fartøyvernsenter har kun et par dager igjen før vi skal avspasere en uke, så det er først mandag 16 februar at det tar av. Lars skal jobbe i uka som kommer også, så da får han produsere planker til oss. Han er god å ha han Lars!

03.02.15
Morten Hesthammer