Mye er klart nå før jul.
Morten Hesthammer
Det er noe sakralt over Bachs fuge i D-moll, og like sakralt kan jeg ikke påstå at det er å fuge natene på Bankskøyta. Litt mollstemt er det dog, for her så jeg for meg at det ville gå radig unna med å sprøyte det hjemmelagede undervanns sparkelet inn i natene, og så har det blitt så kjølig at det nesten er sørgelig å se hvor seint massen kommer ut av fugepistolen. Ikke for det; det går framover!
Sparkelet, som blei laget i går av zinkhvitt, kritt, hvetemel og kaldasfalt, har nå stått natta over i tempererte forhold og det ser ut til at konsistensen er den samme som da vi gikk hjem i går kveld. Altså suger ikke tørrstoffet til seg enda mer fuktighet slik at det blir reine betongen å jobbe med. Angelo og Georg blandet derfor mer sparkelmasse, mens Jørgen fylte opp fugepistolen med en brødpose full av sparkel. Det sa ikke akkurat pang da han trykte på pistolgrepet, men en tynn stråle med sparkelmasse tøyt ut av tuten. Tuten blei skjært opp litt slik at diameteren på åpningen blei noe større, og så gikk Jørgen i gang med å sprøyte massen inn til drevet og fylle opp natene. Alfred kom til og dro over og fjernet ekstra sparkelmasse, og natene ser veldig fine ut. Og jøss så deilig å slippe å grise rundt med kokende bek. Dette er rimelig reinslig, og natene blir fylt helt opp slik at skroget blir slett og fint. Ifølge vandrelæreren i kravellbygging i perioden 1902 – 1910 Johannes Selsvik er sparkelmassen vanntett slik at drevet ikke råtner opp slik det vil gjøre når det blir vått. Kan det bedre bli? Med unntak at fugepistolen kunne gått litt fortere selvsagt.
Inne i båten er Johan i gang med å sette inn noe skott i skipperlugaren. Her har det vært tvil om plassen. Er det virkelig plass til skap og benk og køyer, samt en liten vedfyrt ovn i dette lille rommet? Etter litt fram og tilbake har vi falt ned på at ja, det er det. Det er jo ekstra kjekt, for da følger vi modellen så godt det lar seg gjøre i skipperlugaren.
Forut i mannskapslugaren er Lars i gang med å sette opp skap, benker og køyer, og her er størrelsen på lugaren slik at vi må ha en køye mindre enn hva modellen viser. Dette fordi køyebredden er for liten på det som skulle vært en underkøye. Da blir det 6 køyer i lugaren, og det er jo heller ikke så verst.
I morgen fortsetter nok dagen på samme vis som i dag. Det er bare å fuge på for å bli ferdig før jul. For å få litt mer fart i pistolen har Jørgen og Georg nå tapet fast en varmepistol som blåser varmluft inn på selve kammeret for fugemassen, og yes; vi har kommet fra d-moll til d-minor!
16.12.2015
Morten Hesthammer
Puttel
Som nevnt i går holder vi på med mye småputtel for tida. Det betyr gjerne at vi går på hver vår kant og gjør helt forskjellige oppgaver hele gjengen. Josefine har holdt på med å kle klørne til gaflene med skinn, og det ser riktig så flott ut. Kasper har stått på siden av henne inne i verkstedet og høvlet til toppseilsrå til mesanmasta, og de andre har stort sett fortsatt med det arbeidet de holdt på med i går. Sjøl startet jeg dagen ute i mørket, og har der hugd litt i roret. Rorbeslagene felles noe inn i rorplata, og da lyset dukket opp omkring kl 09.00 oppdaget jeg at det var innfelling av rorbeslag jeg er i gang med.
For noen dager siden laget Kasper og jeg en liste over arbeidsoppgaver vi kan gjøre før vi reiser hjem til fredagen. Flere ganger i løpet av dagen kommer en av de andre til oss og trenger en ny arbeidsoppgave. Lista krymper, og jeg krysser fingre og tær i håp om at zinkhvitt og kritt skal dukke opp slik at vi kan sparkle natene med hjemmelaget kitt før vi reiser. Så skjedde det! Leverandøren har ringt og sagt at varene har kommet til Vigra, og kan leveres i morgen. Det er kjekt, for da har vi plutselig nok arbeidsoppgaver til å holde ut hele uka med alle mann.
Skroget er ferdig drevet! Jeg har nevnt det tidligere; det er mange tunge tak i løpet av byggeprosessen av et slikt skrog. Å drive er rimelig tungt, i alla fall den første uka. Så begynner man å bli vant til det, men da er jo jobben så godt som over. For å ha et godt liv med driving er det viktig at man står godt, dvs. i passe høyde og passe avstand fra skroget. Dessuten at det ikke er hinder i veien for drivekølla. Bare slike enkle ting viser seg vanskelig å få til i praksis, og jobben blir tyngre enn nødvendig. Nå er den fasen over, og det har nok mange gledet seg til. Påfølgende jobb er minst like hard, og det er den som har blitt utført på lørdag 12 desember.
Hva i all verden skal jeg skrive om på bloggen etter denne dagen, tenkte jeg da jeg satte meg ned foran PC’en etter middag. Dagen har jo gått med til driving i dag som i går som dagen før det osv. For å få litt inspirasjon henta jeg ut bildene fra minnekortet; det viser seg at denne lille brikka har bedre minne enn meg sjøl. Det er jo nesten ikke til å holde ut. En liten brikke på 1 mm tykkelse, 23 x 30 mm i firkant skal huske bedre enn min egen hjerne! Det kan i alle fall ikke prate tenkte jeg, men jammen kom det ikke både lyd og levende film ut av PC’en da brikka viste sitt fra dagen i dag. Hmmm.. Vel, inspirasjon fikk jeg da i alle fall. På brikka fantes ikke et eneste bilde av driving fra fredag 11 desember, derimot viste det noen bilder og en mengde småsnutter av tre karer fra firmaet Nordvest diesel. Disse karene har laget ankerklyssene til Bankskøyta. Selvfølgelig er det det jeg må skrive om!