Per Olav driver inn nok en trenagle.

Trenagler er toppen

Nå som vi har vært i gang med å legge hudplanker på bankskøyta har det vært behov for mange trenagler til å feste plankene med. Sånn cirka 2 500 trenagler har blitt laget og drevet på plass når vi blir ferdige med hudingen. Nå er det ikke sånn at vi bare kan bestille nagler hos en leverandør, men vi må produsere dem sjøl. Prisen på en trenagle blir derfor mange ganger dyrere enn om vi bare hadde brukt 6’’ skipsspiker til 14,-kr/stk. Ikke bare ville vi ha spart mye pr festemiddel, men etterarbeidet blir også mye mindre.
Når vi bruker skipsspiker forsenker vi i hudplanken, borer så opp med 8 mm bor, surrer noe drev under hodet på spikeren og slår den på plass. Så propper vi hullet, «and call  it a day» som amerikanerne sier.

Ved bruk av trenagler må vi passe på avskjæret og se til om det er noe som egner seg til nagler. De skal være rettvokste, kvistfrie og av al (kjerneved). Hver nagle blir laget på 45 cm lengde. Det blir 1,1 km med utsøkte materialer til trenagler. Disse bitene må skjæres ut av avskjæret, høvles/skjæres i firkant, så kone dem og til slutt høvles de åttekantede. Våre trenagler er 32 mm tykke i den ene enden og 28 mm i den andre. Når hudplanken sitter på plass borer vi et hull på Ø 30 mm, ett i hvert tømmer (altså to i hvert spant). Naglen drives inn med stor måkert, en slags slegge, og skal kiles innvendig på garneringa og døytles på huden. Jovisst, det er dyrere enn å spikre. Men hvorfor da bruke så mye ressurser på trenagler?
En trenagle vil holde fartøyets levetid. Uten å ruste og forsvinne hen. I eik ruster spikeren fortere enn i furu pga. eikas garvesyre. Utrolig nok sluttet danskene å bruke trenagler, mens de norske fartøybyggerne holdt stand. Trenaglen var til å stole på; en spiker blei ikke regnet for noe.

Så for å følge tradisjonen lager vi trenagler og slår dem på plass. Det er et godt festemiddel, og hva skulle vi ellers bruke avskjæret til? Ved?

08.07.15
Morten Hesthammer