Oppe: Bankskøyta ved Molja, her ute blåser det kjølig for tida. Venstre: Vantene til mesanen satt midlertidig med bord fra jomfru til jomfru. Dagfinn kommer i full fart over rekka. Hva nå? Midten: Helt fremme aktenom stevnen finner vi Sarah. Høyre: Det første bendsel er på plass på staget.

Klargjøring for setting av stag og vant

På formiddagen i dag var jeg aleine på verkstedet hvor jeg forsatte arbeidet med å klargjøre og lage blokker. Det nærmer seg nå at vi har alle de 83 blokkene til riggen klare, men det skal en mengde stropper på dem. Så helt klart er det altså ikke. I og med at jeg står under tak står jeg i skyggen og ser ut hvor sola flomlysbelegger hele Ålesund. Det er ikke helt fritt for at jeg misunner Kasper og Sarah som er på dekket av Bankskøyta på motsatt kant av byen.

Etter lunsj kommer Kasper syklende i full fart og vil at jeg skal være med over til båten for å sikte på mastene sånn at de blir stående i korrekt logging (helning). Det gjør jeg så gjerne. På utsida av byen, ved Molja, blåser det en kraftig nordlig vind så selv om sola skinner er det rimelig kaldt. Genser og jakke blir dratt godt oppetter halsen, og jeg oppdager at jeg ikke hadde noen som helst grunn til å sutre over at jeg stod i skyggen under tak tidligere på dagen.

Sarah er ikke lett å få øye på der hun sitter sammenkrøpet bakom skansekledninga i forskipet, mellom stevnen og palstøtta. Der er hun i gang med å bendsle enden av staget rundt en kraftig kause. Staget går ovenfra masta, ned i framkant av masta hvor det er laget et spor, og litt over dekkshøyde går det et stort hull langskips inn gjennom stevnen. I dette hullet går staget, og på innsiden er det en liten tamp som bendes om en kause, og bendsles så øyet sitter godt når det blir drag på staget. Før bendslet legges smertes wiren med seilduk og kles med sjømannsgarn. Garnet må legges hardt på sånn at ikke den tynne bendslewiren drar seg ned mellom omgangene av sjømannsgarn. Da blir det noe dritt alt sammen, for å si det sånn. I området som skal bendsles legges det seilduk utenpå sjømannsgarnet sånn at bendslewiren får et så godt underlag som mulig, og så legges bendselet. Gjerne 13 tørn, tett i tett, og så tilbake igjen ovenpå disse 13 tørn med nye 12 tørn. Så har man fått en dobbelt bendsel. For å låse av bendselet legges et par krysstørn midt i mellom hovedwirene i bendet. Med en liten pennhammer bankes en liten rille i bendslewiren så krysstørnene legger seg fint. Så avsluttes det med en båtmannsknop om krysstørnene, og bendselet er ferdig. Har alt gått etter planen ligger bendslewiren tett og fint sammen, og det hele ser flott ut. Så er det bare å lage bendsel nummer to på samme bend! Når kausen så sitter fast kan den syes sammen med en bøyle som sitter i kneet rett foran palstøtta, men det blir først i morgen.

Sammen med Kasper setter jeg vantene sånn at jomfruene får lik avstand fra hverandre. Vantene er wirene som kommer ovenfra masta og går ned til rekka ut i siden for masta. De støtter altså masta sideveis, men også i lengderetning, for enkelte vant står også aktenfor eller på mesanmasta også foren om masta. Kasper har fått den gode ide å bolte fast bord fra den nederste til øverste jomfru i nøyaktig samme avstand, og så stramme opp vantene. Dette er bare en midlertidig løsning for å få alt plassert korrekt, og alt blir da stående fint og fjongt. Jomfrua oppe har et jernbeslag om seg som også favner om en støpt kause. I kausen træs enden av vantet, og så sendes den til værs igjen hvor vi har hengt en kjettingtalje i et fall (tau til å heise seil med). Vantet strammes opp, og så kan man i prinsippet bendsle fast. I første omgang setter vi på en wireklemme for å holde bendet, og så setter vi alle vantene og ser til at alt ser greit ut. Dette er en grei måte å gjøre det på for å få alle jomfruer til å stå i lik avstand ifra rekka. Litt vanskeligere blir det å stå på båten å bendsle wiren når den henger oppe i lufta sånn, men det er en normal måte å gjøre det på. Tidligere har vi alltid regnet ut vantlengdene på forhånd, ved hjelp av Pytagoras formel, for på den måten å kunne stå på riggerverkstedet å legge bendslene på plass der hvor man kan stå komfortabelt. Er man uheldig kan høyden på vantene variere med noen få centimeter, men det justeres enkelt ved å snurre vantet et tørn opp eller ned. Nå er i alle fall lengdene justert, så Kasper får gå i gang med bendslene i morgen. Jeg trur jeg kryper tilbake i skyggen, og fortsetter der.

03.06.16

Morten Hesthammer