Venstre: Alfred maler innsiden av skansekledningen hvit. Høyre: I kjølvannet av Alfred blir tilværelsen noe mer fargerik.

Farge på tilværelsen

Da jeg kom på jobb i morges var det fortsatt så mørkt som det kan bli i en by som Ålesund. Bankskøyta som alltid ligger badet i lys fra diodelyskastere var ikke så vanskelig å få øye på da jeg nærmet meg, og jeg oppdaget straks at noe var forandret. Svineryggen lå nå som to store lystige øyenbryn oppe på topprekka, mens resten av skroget var slik det var da jeg reiste hjem for 1 ½ uke siden. Jeg var ikke helt sikker på om det var lyset som spilte meg et puss, eller om de virkelig var blitt malt hvite. Det var det siste som var tilfelle. Alfred er nå i gang med å male med hvitt de tingene over dekk som ifølge modellen skal være hvite.  Sånn ved første øyekast kan det virke litt tilfeldig, og også litt merkelig, hva som har fått maling og ikke bare olje og tjære.

Beitinger, palstøtte, skostall, svinerygg, kattknær, skansekledning osv. er hvitmalt på modellen, så i utgangspunktet skal vi gjøre det samme. For en stund siden kom Ørnulf med en teori på hvorfor akkurat disse tingene er hvitmalte, og jeg syntes teorien virker så sannsynlig at jeg vil fortelle det videre. Kanskje er det noen der ute som vet hvorfor de blir hvitmalt ut av andre grunner enn snobberi, og da må dere ta kontakt! Skriv da til morten.hesthammer@fartoyvern.no.

–          Jeg trur det er fordi hvitmalingen lyser litt opp i mørket slik at disse tingene blir synlige i mørket, sa Ørnulf.

Og det er jo ikke tvil om at det er greit å få en viss formening om hvor viktige og livsviktige ting står hen på dekket. I tidligere tider måtte jo alt foregå i naturens eget lys ute på feltet, og natta kunne være mørk! Tenke seg til å famle rundt i mørket i kuling og regn. Da er det godt å ha noen ting som skiller seg litt ut.

Nå skal jeg ikke drømme meg ut på fiskefeltet alt for mye, men bare konstatere at Alfred nå påfører hvit linoljemaling. Vi har da kjøpt en maling som er produsert i Sverige og er av god kvalitet. I motsetning til dagens malingstyper skal den påføres i svært tynne strøk, ellers vil den snerke seg og vi får et dårlig resultat. Enn så lenge syntes Alfred at dette er topp, og det kan jeg forstå. Det er en tilfredsstillende jobb å male første strøket. Man får ting til å utheve seg og forandringen er enorm. Det blir nok verre når tredje strøket skal på, for da har man holdt på å male lenge og forandringen er heller liten i forhold til strøket før. Men, Alfred er ikke lett å vippe av pinnen. Han holder stø kurs mot en lysere tilværelse.

03.02.2016

Morten Hesthammer