Det gjenstår ikke så mange planker i skroget nå.

Det går unna

Da jeg reiste hjem for å avspasere ved siste periode var vi i midten av juni. Ved månedskiftet til juli kom jeg tilbake hit til Ålesund og i den tida jeg var hjemme hadde A-laget hudet videre. Fra å være et halvnakent skrog hvor spantene var synlige til godt over skjørtekanten var kanten nå trukket godt nedenfor knærne. De hadde dreisen på det disse unge på A-laget. Juli har kommet med en blanding av ungdommelig pågangsmot og oss som har kommet over i siste fase av arbeidslivet. Ville vi klare å henge med, eller er det bare i kjeften vi fortsatt gjør det?

Josefine og Johan, to fra A-laget, var fortsatt med inn i juli og de har produsert planker og vært til hinder for at B-lags gutta faller inn i pensjonist modus. Thomas og Per-Olav har stablet planker på båten, boret og slått mens Georg, den yngste av oss alle, har drevet i nagler som om han var en proff. Etter en uke inn i juli kan vi bare konstatere at skroget begynner å nærme seg ferdig hudet. Det er også artig å se hvor mye hver planke dekker til nå mot slutten. Når vi har fire omfar, ett omfar er en planke i hele båtens lengde på begge sider, er ett omfar 25 prosent igjen. Og da begynner det å lukke seg fort igjen.

Det nærmer seg nå tall ship race, om 10 dager, og da vil vi være bordet opp slik at det står igjen ett omfar på midten. Planen er at vi skal la ett omfar stå igjen når vi går på ferie den 17. juli. Da har eierne 14 dager på seg hvor de kan sprøyte spant, hud og garnering med linolje og terpentin. Vi får håpe de får sauset treverket godt inn, og at det er sugd inn i treverket når vi kommer tilbake. Da får vi se om vi lukker igjen for denne gang.

04.07.15
Morten Hesthammer