Venstre: Peter Brennvik jobber med en lask i rekka. Høyre: Angelo lager mal/skant til den siste biten av topprekka.

Rekka

I noen dager nå har det vært gang i arbeidet med å legge topprekke. Det høres jo enkelt ut når man sier at man legger den; akkurat som om det er et prefabrikkert klikkegolv. Fullt så enkelt er det ikke, og man kunne nok ha klart å legge adskillige kvadratmeter klikkegolv for hver lengdemeter med topprekke vi legger ned.

Da vi begynte på vårt skift var forarbeidet med å slette rekkestøttene gjort, og tappene på toppen av støttene sto klare til å ta imot topprekka, eller lenningen som man sier i enkelte distrikter. Topprekka skal være 90 mm tykk og 22 cm bred, og med planker på 6 til 7 meters lengde blir det litt tyngde på dem. Vi må gjerne være 3 mann for i det hele tatt å klare å få dem opp til dekksnivå i fra bakkenivå. Vel oppe legger vi dem ovenpå rekkestøttene slik at vi kan merke opp hvor tappene sitter på rekkestøttene, og samtidig merker av hvordan de skal skjæres for å passe sammen med den foregående biten. Dermed kan lasken skjæres etter merkene og tapphullene hugges ut. Tappene som da går opp fra rekkestøttene vil gå ca 35 mm opp i topprekka. Dersom rekka nå får et kraftig dult fra siden, som godt kan skje når man ligger til, eller legger til kai, vil tappene holde igjen slik at ikke topprekka sklir sideveis ovenpå rekkestøttene. I og med at rekka er tappet ned på hver eneste rekkestøtte og planken er såpass kraftig vil helheten gjøre at kreftene forplantes ut i et stort område og at ikke en rekkestøtte må ta hele dulten. Her er det snakk om teamwork!

Laskene lager vi 60 cm lange, og kommer til å bolte to rekkebiter sammen med 2 stk 20 mm bolter i tillegg til et par skipsspiker. Normalt på et eldre fartøy blir bitene lasket sammen uten at man legger noe imellom. På Bankskøyta har vi blitt enige med eierne at vi limer laskene sammen med Sikaflex. Fordelen med det er at det blir en vanntett samling. Vi ser jo ulempene på de fartøyene hvor laskene ligger «tørre». De forblir ikke tørre i lang tid på Vestlandet, og om rekka er lakket vil vi se at lakken flasser av rundt laskene. Det skal vi altså unngå her. Vi kunne selvsagt også smurt med lakk, men en avgjørelse er tatt og den forholder vi oss til.

Når vi nå legger topprekka for tida er det grove emner vi holder på med. Når alle bitene er lagt streker vi opp ved hjelp av en god list og ser til at det blir en fin kurve fra stevn til stilk (akterstevn). Vi har nå kommet såpass langt på styrbord side at vi kan begynne å finskjære kantene. Først da blir det flott å se til. Både den indre og ytre kanten skal høvles i en fin avrundet bue, så i løpet av uka burde dette begynne å bli fine greier.

21.09.2015
Morten Hesthammer