Venstre: En detalj fra Bankskøyta. En rull som går igjennom breitømmeret, som var i bruk når de lå til ankers ved kanten av fiskebankene. Midten: Toppstangas stag er festet til en bolt i kneet i forkant av palstøtta. Høyre: Detalj i toppen av stevnen. Ccc

I dag fikk vi noen timers avbrekk i drivinga av dekket, og det var for så vidt deilig. Nå er ikke jeg typen som syntes det er stas å flytte stillaser. Jeg liker best når det er framdrift i det vi får på båten, men det er jo ingen vei utenom å sette opp stillaser, koste og rydde og sånne ting. I dag gikk stillasbyggingen så fint at jeg trivdes med det. Ved hudinga av skroget har vi måttet flytte stillaset nedover et par ganger, og i den prosessen har vi også måttet kappe av stålstenderne for å kunne presse planker inn på spantene. Nå straffer det seg for nå skal vi helt til topps, og de kappede stenderne er derfor ikke uventet for korte. Da kaller vi på Dagfinn, og så får vi se om han kan skaffe noen flere høye stendere. Grunnen til at vi kjører stillaset til topps er at vi om ikke lenge skal begynne å lage skansekledning.

I løpet av formiddagen som gikk med til å flytte stillaset dukket bomullstråden opp fra Claessons i Sverige, så da kunne vi fortsette drivinga. Trådene er såpass tynne, 4 garn i tråden, at vi driver to tråder ned i natet samtidig. For at de skal holde sammen på skapelig vis snurrer vi dem sammen som når man slår et tau. Vi strekker ut de to trådene i hele dekkets lengde, binder dem sammen i den løse ende og monterer dem til en batteriboremaskin. Så kjører vi en del runder slik at de to trådene snurres om hverandre. Gjør vi ikke det er det vanskelig å få dem ned i natet samtidig, for de er som to hvalper som hopper hit og dit og har lyst til å se på forskjellige ting.

Klokke 3 kom Ørnulf opp trappa i full fart. Vi hadde en avtale om det, for jeg ville ha ham med ut til museet for å se på noen detaljer på modellen av Bankskøyta. Artig å gå igjennom detaljer med en som har mer peiling enn en sjøl! Staget til toppstanga som jeg syntes lå litt laissez- faire og slapt henslengt over svineryggen på sin vei fra klyverbommens nokk til festepunktet inne på palstøttas kne, ja der hadde Ørnulf pinadø en logisk forklaring. Det er fordi man kan slakke ut staget, dra bukta inn på dekk, eller i alle fall inn mot dekk, slik at man kan berge den flying jiben som sitter på staget. Om det vil fungere er jeg litt i tvil om nå når jeg sitter og skriver om denne logiske forklaringen, men det er et forsøk verdt. Skeptisk er jeg fordi staget går igjennom en veiviser (jomfru) ute på klyverbommens nokk, og jeg trur vinkelen er så krapp at det blir for mye friksjon i det hel til at det blir vellykket. Jeg kan ta helt feil. Det har jeg nemlig erfart før. Sammen med Ørnulf gikk jeg igjennom den ene detaljen etter den andre, og jeg klarer nesten ikke å vente til vi skal lage delene i full størrelse. Dette er kjekt!

01.09.2015
Morten Hesthammer