Venstre: Peter Madsen er konsentrert når han kapper av det første bordet i skansekledninga. Midten: Peter former fyllingsbordet. Høyre: En prinsippskisse av skansekledninga.

Bakom skansen

De siste dagene har undertegnede og Peter Madsen vært i gang med å lage skansekledning til skøyta. Skansekledninga er bord som ligger på utsiden av rekkestøttene mellom skuteside og topprekka. De som er litt inne i den militære sjargongen vet at skansen er et forsvarsverk, og da noe man kan beskytte seg bakom. Og riktig nok, ordet blei tatt i bruk om bord fordi de militære fartøyene begynte å lage skansekledning som man kunne være beskyttet bakom. Man kriget med litt lettere skyts den gang, så noen planker, køyklær o.l. gjorde en rimelig bra jobb mot fiendens piler og småstein. Når skansekledningen først var kommet om bord fant man fort ut at den faktisk gjorde nytten også om bord på sivile fartøy, og da som beskyttelse mot sjø og vind.

På Bankskøyta er skansekledningen bygd opp av 3 stk 38 mm tykke bord over hverandre. Det er en relativt kraftig kledning, men hva er vel smekkert om bord i dette fartøyet? Når kledningen er ferdig vil den ikke virke kraftig, men faktisk se elegant og harmonisk ut. Det nederste bordet er ca 17 cm bredt og har en hulkil i hele båtens lengde. Skansekledningen skal være svartmalt, mens hulkilen dvs, et høvlet spor, skal males gul. Den øvre kanten av bordet avsluttes med en perlestaff av samme type som vi har brukt så mange plasser ellers om bord. Det andre bordet er avrundet, som et segment av et stort sirkelslag, og ligger mellom det nedre og øvre bordet som en fylling i hele lengden. Så avsluttes skasekledningen med et øvre bord som har perlestaff ned mot fyllingen.

For kystfartøy bygd i 1800 tallet og et stykke inn på 1900 tallet var denne typen skansekledning det normale. I tillegg til å ha en funksjon var det viktig at øyet fikk sitt. Det blei lagt vekt på linjer og former, og det blei verdsatt at ting falt godt i øyet, selv på en arbeidshest som Bankskøyta. I vår tid kan man si at det virker både merkelig og unødvendig, men de fleste av oss lar oss imponere av noe som tar seg godt ut. Samtidig kan vi også se at å lage noe som tar seg godt ut ikke nødvendigvis har tatt spesielt mye lengre tid tidligere, og at det ofte er svært lite som skal til for å få produktet til å fremstå på en mye mer «appealing» måte, som det heter i dag. En liten staff, smalen plankene mot endene, en kurve i stedet for en rett linje osv. Enkelt og smakfullt, også en arbeidshest kan ta seg godt ut.

Selv om vi nå lager bordene til skansekledningen mer eller mindre ferdig kommer vi ikke til å feste den riktig enda. Topprekka skal boltes, bolter skal drives ned gjennom de to øverste hudplankene, og skandekket skal slipes før den tid. Om det passer seg slik vil det være fint å male skansekledningen før montering, men om det blir slik vil tiden vise. Det blir derfor noen dager til før vi kan gjemme oss bak skansen.

23.09.15
Morten Hesthammer