Venstre: Ørnulf og Kasper koser seg, men så fuger de heller ikke dekket. Midten: De tre frivillige fugerne i arbeid på dekket. Høyre: Kai Linde i aksjon.

Gris og sterk parfyme

Så har det skjedd igjen. Man holder på et arbeid man syntes er langtekkelig og på grensa til det kjedelige og gleder seg til å komme i gang med neste steg. Så er det bare det at neste steg er enda verre. Endelig er drivinga av dekket ferdig og i dag gikk tre mann i gang med å fuge natene med Sikaflex 290 DC. Først en omgang med en primer som er så luktesterk og farlig at den mest hardbarka sniffer ville fått problemer med å snufse inn. Vi hadde i grunnen tenkt å begynne denne jobben på lørdag og fortsette på søndag, men heldigvis hadde vi ikke de korrekte filter til å stoppe isocyanatene og hva det nå ellers er i denne primeren. Heldigvis fordi vi da kunne ha søndagen fri. Og heldigvis har det kommet noen kolleger hit i løpet av helga, som vi kunne sette til denne jobben. Mer galant er jeg heller ikke må jeg innrømme.

Først en time etter at primeren har blitt penslet i natene kan selve Sikaflexen pumpes ned i natene. Da har vi kun tre timer på oss før primeren har blitt for gammel. Så det er om å gjøre å smøre sånn passelig med nater med primer sånn at man rekker å fylle opp med fugemasse.

Når man normalt ikke jobber med Sikaflex eller epoxy og den slags materialer blir det fort et griseri å holde på, samme hvor forsiktig man syntes man går fram. Nitrilhansker og gassmaske er på plass, og i dag morges kom de tre «frivillige» reine og fine på jobb. Etter ti timer er de innsmurte i den svarte natemassen, verktøyet er innhyllet i det samme og av en eller annen grunn har man fått Sikaflex innenfor Nitrilhanskene som ellers sitter stramt og fint. Hvordan er det mulig? Jeg har ikke sett verre siden jeg hentet guttungen i barnehagen hvor de hadde malt med fingrene. Til og med jeg som bare instruerte i et par minutter har klart å få Sikaflex inne i håndflaten. Det skjedde da jeg tok hanskene av meg og jeg har nå mer Sikaflex i handa enn det er på hanskene.

Verktøyet til å fuge med er helt supert. Elektrisk pistol med grep som passer til handa. Et lite trykk på avtrekkeren og massen tyter ut av tuppen som er skjært ca 45 grader, og med passelig stor åpning. Farten på fugepistolen kan justeres til passende tempo slik at man har kontrollen. Massen må «skytes» til bunns i natet og fylles helt opp. Etter 5 – 10 minutter kommer nestemann og stryker over natemassen slik at det overskytende blir fjernet og massen samtidig blir presset ut mot plankekantene og dermed får godt grep i dekksplankene. En ting som undrer meg litt med Sikaflex som natemasse er at de anbefaler en bredde som er 10% av plankebredden. Når vi nå har en plankebredde på 12,5 cm vil de at vi skal ha en natebredde på 12 mm. Vi holder oss på 5 – 6 mm, da større bredder ser forferdelig ut, og jeg forstår heller ikke at det skal være nødvendig med noe større. Jeg var om bord i et svensk fartøy som var bygd i 1973 på søndag, og de hadde en natebredde på ca 3 mm og dekket var fortsatt tett og fint selv om mye ellers var i sørgelig stand om bord. Er det kun for å selve fire ganger så mye natemasse at Sika ønsker at vi skal ha så store nater? I deres brosjyre kan man lese at bruddforlengelse er ca. 600 %, altså skal det tåle mye mer enn våre dekksplanker vandrer med krymp og svell i tørt eller fuktig vær.

Vel vel, i løpet av dagen har mine tre gode kolleger natet halve dekket, så det er bare å holde ut én dag til.  De ser veldig fram til å bli ferdig, så får vi se hva som venter dem etter dette.

07.09.2015
Morten Hesthammer