Lista som viser springlinjen er stiftet fast øvest på spantene. Johan har felt svalejernene som forbinder kjøl og akterstevn inn i treverket, og driver her en bolt på plass. Kasper risser springet i overkant av lista. Gammelmetoden

Det er når man står der uten dagens hjelpemidler at det er godt noen vet noe om hvordan generasjonene før oss fikk ting gjort. I overgangen mellom kjøl og akterstevn er det felt inn et beslag på hver side som binder delene sammen. Beslagene er plassert rett overfor hverandre og to bolter går gjennom beslagene og kjølen, og to andre bolter gjennom beslagene og akterstevnen. Boltene går trangt igjennom beslagene, og da er det godt å spisse bolten før man driver den igjennom. Vår eminente båtbygger Johan hadde alt på plass da han ville kappe og klinke boltene. I og med vi har så mye høvelspon og relativt tørt treverk på alle kanter er instruksen at man ikke får bruke vinkelsliper, men må bruke bajonettsag, dvs. en elektrisk sag som kan kappe bolter. Blader til denne saga har vi bestilt, men de har ikke dukket opp ennå, og hva gjør man så når man skal kappe 16 mm tykke bolter? Bas Kasper er godt oppdatert på gamle metoder og liker også å praktisere håndverk med gamle teknikker. Her var en fantastisk mulighet til å kappe bolter slik det blei praktisert til langt etter den andre verdenskrig. Ikke noe heft med skjøteledninger og elektriske maskiner. En hammer og meisel samt litt muskelkraft er alt som skal til. Johan laget et kraftig hakk på hver side av bolten, bikket den fram og tilbake, og se så; bolten knakk slik man hadde håpet på uten noe større anstrengelser.  Så var det bare for Johan å klinke et hode på boltene, og dermed var den jobben utført.

Fredag, 31. oktober 2014
Morten Hesthammer

Spring!

På Prestebrygga skrider arbeidet framover sakte men sikkert. Det er jo enkelte prosesser som tar en del tid, og uten at man ser noe stort framsteg fra dag til dag. Ett nytt tømmer i klysstømmeret, eller at man har brukt en hel dag med å bolte sammen ting som allerede er laget vises ikke for en tilskuer, men for oss er det viktige steg framover. Dagens nyhet er at vi har slått opp springet fra akterstevnen og så langt fram vi har mulighet til å gå før klysstømmeret er komplett. De som er innvidde i terminologien, samt dem som leste gårsdagens innlegg vet selvsagt hva klysstømmeret er.
Ut ifra modellen fartøyet bygges etter er springet fastlagt, og tegnet inn på et stort papirark. Med springet menes kurven i dekk i borde, når man ser fartøyet fra siden. På papiret er båten tegnet inn sett fra siden, og springet vises som en fin kurve som har sitt dypeste punkt midt mellom skjæringspunktene for dekk og for- og akterstevn. Vi la derfor en rettholt, dvs en linjal, mellom de to punktene på papiret og målte ned til springlinjen på enkelte seksjoner. Da kunne vi se at springet, altså kurven, hadde sitt dypeste punkt mellom disse linjene midtskips og at avstanden fra rettholtet og ned til springet var 68 mm. Nå er tegningen i skala 1:10, så på selve båten blir det 68 cm. Vi har overført denne kurven fra et flatt papir til en båt som er rund i formene, og det er ikke like enkelt å få pent. Metoden vi har brukt er å strekke en snor, som er strammet godt opp, mellom de nevnte skjæringspunkter. Da har vi linjen rettholtet viste på papiret. Midtskips på båten la vi en stor rettholt tverrskips på spantetoppene slik at denne lå i vater. Når vi så målte 57 cm fra snora og ned til underkant av rettholtet visste vi at vi skulle sette av et merke på midtskipsspantet 11 cm under rettholtet. Det samme gjorde vi flere steder på fartøyet og fikk en del merker på spantene ved disse måleseksjonene.
En lang kraftig trelist ble så spikret til spantene slik at overkant list lå til merkene. Så var det å gå et godt stykke vekk fra fartøyet, klatre opp i høyde tilsvarende fartøyet i dekk og sikte. Er det en fin kurve? Skal lista litt opp der, eller ned der? En liten justering og vi var fornøyde. Det er viktig å få et fint spring, så vi får håpe vi har truffet godt.
Som nevnt er springet 68 cm dypt, og det er litt flatere enn en tommelfingerregel enkelte fartøybyggere brukte i vårt hjemdistrikt Hardanger. Regelen sier at fartøyet skal ha et spring som er 1 tomme pr alen (to fot) fartøyet er langt. Med sine 60 fot i lengde vil det si at springet skal være 30 tommer, tilsvarende 77 cm. Nå er en tommelfingerregel kun ment som et veiledende utgangspunkt, så dette må vi si er rimelig greit. Vi syntes i alle fall det ser pent ut, og det er jo også noe.

Torsdag, 30. oktober 2014
Morten Hesthammer