Den akterste planken i øverste omfaret er nettopp bøyd på plass, så nå er hudinga i gang.
Så kom planken på

En milepæl for oss skipstømrere blei passert i dag da vi har bøyd på plass den første planken i huden. Huden er som man vil forstå plankene som spantene skal kles opp med. På bankskøyta er plankene   2 ½ tomme tykke, 63 mm. Det er relativt tykt, men slett ikke uvanlig. En enkel tommelfingerregel sier at huden skal være 1 mm tykk for hver fot fartøyet er langt. Bankskøyta er 60 fot lang. Vi hadde et forsøk med å bøye på plass en planke på samme sted for et par dager siden, men da fliset planken ut så kraftig rundt en kvist at vi måtte kassere planken og begynne på nytt.

Vi har nemlig startet med å legge den vanskeligste planken i skroget; den er både vridd og krum. For å kunne bøye den på plass må vi steame planken, så vi har laget en kasse som vi fyller med damp. I én time pr tomme tykkelse, etter at kassa er oppvarmet av dampen, skal planken ligge og mørne. Når planken er så gjennomvarm blir limstoffet i treverket, lignin, mykere og fibrene kan gli litt i forhold til hverandre. Spensten av planken blir tatt ut, på samme måte som når man koker spaghetti, men selvsagt ikke i samme målestokk. Nå er det sånn at de forskjellige treslagene tar varmen litt forskjellig. Av de materialene vi normalt bruker i fartøy tar eik og ask varmen godt og blir meget medgjørlige. Furu, som er det vi jobber med på bankskøyta, blir ikke like mjuk men er heller ikke blant de strideste.

Når vi er klar over hva materialene tåler av bøying og vridning forsøker vi å velge ut emner som vi har tro på vil klare påkjenningene. Derfor ble det valgt en planke som ligger ytterst i kjerneveden, og hvor omkring halve planken er jeitved (yteved). Kjerneveden blir stivere og sprøere enn jeitved, men er mye mer holdbar. Derfor ønsker vi primært å bruke kjerneved der hvor det er størst fare for at råtesoppen vil ta fatt. Men enkelte ganger må vi legge andre kriterier til grunn enn holdbarheten, og når man er klar over det er det oljer og impregnering som skal gjøre treverket like holdbart som kjerneved.

Vel, etter å ha hatt planken i steamkassa i 2 ½ time blei planken fraktet hurtig opp på stillaset og akterut mot akterstevnen. Der ble den kilt og presset mot spantene med hudskruer og tvinger, og enden dratt på plass med kjetting talje. Når man legger på såpass tykke planker må man være nennsom, men ikke frøkenaktig. Det er krefter som skal temmes kan man nesten si. Normalt vil vi spikre plankeenden mot stevnen og låse den fast der før vi bøyer og vrir den på plass. Så må vi vente til planken har kjølnet før vi kan bore opp for trenagler og spiker, ellers er det fare for at planken slipper fiber rundt hullet man har boret. I dag gikk alt slik vi ønsket, så dette er vi fornøyde med. Da får vi prøve den samme planken på motsatt side i morgen. Tvi tvi.

Mandag, 03. november 2014
Morten Hesthammer