Til venstre ser vi reviséen som tilpasses spantene. Jørgen i bakgrunnen har merket løpet videre fram mot stevnen.

Revisé

Det høres nesten fransk ut når vi forteller besøkende hva vi holder på å lage. I så fall er det et av de få franske ordene jeg kan. Det de ser oss forme er noen kraftige bokser som gjerne er vridde som propeller, og krumme som bukkehorn. Dimensjonsmessig duger de ikke til noen av delene, for de er 15,5 cm brede og 15 cm høye. Når de er ferdig laget skal de boltes fast innvendig i fartøyet slik at dekksbjelkene kan hvile på dem. Altså er det en bjelkeveger, men siden de er hogd i fasong og er så kraftige kalles de altså for revisé. Herlig ord.

Når vi skal lage dem er spantene slettet av, og så finner vi fasongen ved å legge et brett langsetter spantene i høyde med overkant av der reviséen skal ligge. På brettet merker vi av avstandene inn til spantene, og tar vinklene mellom spantene og vater (eller litt over vater). For å finne vinklene har vi skjært ut et felt i handtaket på en løsvinkel, og felt inn en libelle, altså et buet væskefylt glass som viser oss vater. Det er et enkelt og greit verktøy. Når mål og vinkler er tatt kan vi ta malbrettet ned til materialstabelen og finne et egnet emne. De beste emnene har samme kurve som fasongen hvor emnet skal ligge, men emnene vi har tilgjengelige er selvsagt ikke så buet som vi kunne ønske oss. Derfor må vi litt opp i bredden på emnet for å få et emne som er stort nok. Så overfører vi målene fra brettet til emnet og slår stifter i merkene. Deretter bøyer vi en trelist sånn at kanten hviler mot alle stiftene. Kurven skal da i prinsippet bli den samme som der vi tok målene i fartøyet.

Vi har altså et stort emne med en linje som er samme linje som overkant av reviséen. Vi må nå hogge emnet slik at det får samme vinkler som vi tok fra fartøyet. Med en stor løsvinkel med to armer kan vi merke vinklene på de gitte plassene og få et punkt i underkant av emnet. Punkt for punkt forbindes og vi slår nok en kurve. Da har vi én kurve i overkant og en i underkant av emnet. Med motorsag lager vi mange hakk inn til strekene før vi hogger disse klampene vekk med en øks. Jeg har nettopp vært på økseseminar og har fått med meg at en liten skogsøks er er et godt verktøy for å hogge vekk det grøvste med. Derfor har jeg skjeftet det lille øksehodet jeg hadde liggende i låven, og som jeg har karakterisert som en liten filleøks, med et langt skaft. Du verden, den lille filleøksa er effektiv og deilig å bruke. Jeg tror jeg har fått en venn for livet! Altså først denne herlige lille øks før jeg går over med en større og bredere øks, som kalles en bile. Den hogger større spon og sletter der skogsøksa har bitt fra seg. Til slutt sitter vi igjen med et emne som blir finslettet med elektrisk høvel. Det er en liten gnellende japaner, men med den kan jeg fjerne treverket helt ned til streken. Da er emnet klart til å bæres om bord.

Det er selvsagt spennende å løfte emnet på plass og se hvor godt det passer mot spantene. Helt 100% er det ikke, men etter noen omganger med japaneren, Hitatchi- høvelen altså, nærmer det seg raskt. Så smører vi spantene med farget olje, og prøver emnet igjen, og igjen.. . For hver prøving fjerner vi området der oljen har smittet av på emnet, og til slutt smitter det så mye av over det hele at vi kan si oss fornøyde. Emnet må deretter høvles innvendig til de angitte mål, og så til slutt boltes fast. Da har man bruk en hel arbeidsdag og vel så det. Dette er arbeidskrevende og tungt, men meget tilfredsstillende. Godt vi skal lage 80 meter…..

25.11.2014
Morten Hesthammer