Ned på kne

Så er alle mann på plass på bankskøyta igjen. I sist uke var vi ”hardinger” hjemme på avspasering, mens den lokale båtbygger Lars fortsatte arbeidet på Prestebrygga. Lars har i den perioden formet og finhøvlet mesanmasta. Alle emnene til rundholtene som er laget så langt er skaffet til veie lokalt. Det er jo kjekt at det blir brukt mest mulig lokalt virke, og en del av trevirket som har blitt brukt til spantetømmer er førsteklasses. Det er dessverre ikke tilfelle med alle rundholtene da trærne nok har fått en litt for fri oppvekst. Med det mener jeg at trærne ikke har stått tett nok, og derfor har enkelte trær flottet seg med mange store, kraftige greiner. Det ser fint ut i skogen, men like begeistret er vi ikke for å ha de store kvistene i en rundholt som både skal tåle seilpresset og slingring/stamping. Til stormast ble det vurdert dit hen at vi kjøper et nytt emne, og da drar vi lenger inn i skauen. Faktisk langt inn i landet der trærne er rake som en loddsnor og står tett som en skog. Enn så lenge lar vi rundholtene tørke forsiktig ut samtidig som vi tilfører rå linolje.

Så langt om rundholt. I dag har Kasper og Lars merket opp springet helt forut, sånn at nå har vi springlinja markert i hele fartøyets lengde. Med det gjort hugde Lars spunning for øverste bordgang i stevnen, mens Kasper er i gang med å klargjøre et par planker. Så forhåpentligvis har vi hele omfaret på i løpet av noen dager.

Resten av oss har krøpet sammen inne i fartøyet, og det har ikke vært en fornøyelse! Ikke det at jeg misliker å være i deres selskap, men vi kryper da rundt og jobber i en høyde som ikke er stort større enn under kjøkkenbordet. Der drar vi rundt på en slettestokk (trelist) og merker opp hvilke spanter som står litt ute av geledd, og således må få seg en overhøvling. Noen få spant har blitt for feite i skapelsen og da trimmer vi dem ned med motorsag og øks før finhøvlinga starter. En millimeter her, tre millimeter der; det er ikke så mye når spantet er opptil 170 mm tykt, men tidskrevende er det å krype rundt og høvle og høvle. Det er viktig at alle spantene kommer inn i den samme kurven sånn at garneringen (de innvendige ”hudplankene”) ligger godt an på alle, eller nesten alle, spant.

Nå som kvelden har kommet er jeg, og sikkert de andre også, stiv i ryggen og har vondt i knærne. Da er det bare å legge seg og se fram til neste dag, hvor vi skal fortsette med sletting.

17.11.14
Morten Hesthammer