Lars har tatt finbrillene på og oppdaget at det var råte i dette emnet. Da var det bare å starte fra begynnelsen av igjen.

Ikke bygd på én dag

Vi vet alle at Rom ikke er bygd på en dag, og det er en trøst når vi holder på med et håndverk som er såpass omfattende som å bygge en skøyte på 60 fot. Vi skal være ferdige med skroget i august 2015, slik at det kan sjøsettes og rigges opp deretter. Det er jo ikke så aller verst, men hvor lang tid tok det for gamlegutta å bygge et fartøy?
Vi finner fram DnV’s bygningsbeskrivelse foretatt av en besiktigelsesmann. Når vi ser på et par fartøy som er bygd ved Liaaens verft i 1890 & 1891, så er det bare å ta av seg hatten. Kutteren «Trio», som er 60 fot lang i kjølen, blei påbegynt i mai 1891 og ferdigstilt i august 1891. Om vi tar med begge månedene er det fire måneder. Fartøyet «Harald», som var 54 fot lang i kjølen blei bygd fra juli 1890 til januar 1891 ved samme verft. Nå var de gjerne flere mann på verftet enn det vi er ved bygginga, men allikevel. Det er imponerende raskt. Jeg får sitere båtbygger Kristian Djupevåg, som kommer med en slags forklaring på hvordan de kunne jobbe så raskt den gangen; «…så slapp de jo alt heft med elektriske maskiner og ledninger og den slags. Alt sånt går jo i stykker og må repareres og deler byttes etc». Jaja, vi har ingen grunn til å henge med nebbet altså, vi har jo rikelig med maskiner som kan gå i stykker…

Går vi tilbake til vårt arbeid, så skrider det fram sakte men sikkert, som man sier. Et par garneringsplanker har kommet på i løpet av dagen, motorfundamentet er godt i siget, og tilpassing av de hugde halsene i reviseéen er på gang. Den ene er tilpasset mot spantene, mens den på motsatt side akterut måtte kasseres etter noen timers arbeide. Da dukket det opp så mye råte midt i emnet at den eneste som kunne glede seg var Roar Skarbø. Han får nemlig avkappet, og skjærer det opp til ved. Såpass må han få siden vi har okkupert hele kaiplassen som tilhører ham. Vi er meget fornøyde med det byttet!

20.11.14
Morten Hesthammer