Bildet viser Liaaens verft omkring 1890 hvor to fartøy er under bygging. Begge har dekk og garnering, mens kun de øverste hudplankene er lagt på.

Hvilken rekkefølge jobber vi etter

Det kommer stadig folk forbi for å se hva vi holder på med nede på Prestebrygga i Ålesund. Det er jo flott, for det er en av grunnene til at bygginga skjer i Ålesund. Et spørsmål som ofte blir stilt oss er når vi skal begynne å hude opp. Noen spør ikke, men tar det som en selvfølge at vi skal begynne å legge planker på utsiden av skroget nå som spantene står godt på kjølen. Det er selvsagt et arbeid som viser igjen, og som kan være moro å få med seg for dem som følger med. Planker som blir tatt ut av steamkassa, og som er så varme at de ryker lenge etter at de blir tatt ut derifra. Svaret til alle har vært at vi ikke kommer til å hude opp før til våren, og da blir mange forundret. Kan vi virkelig gjøre videre arbeid på fartøyet uten at huden er på? Ja, det har vi i alle fall tenkt oss.


I bloggen har jeg nevnt at vi har begynt innvendig i fartøyet og kler opp med både den ene og den andre planken, kalt revisé, bjelkeveger, livholt og garnering. Så vil vi få bjelkene på plass og lage rammer for luker og hytter, og så legge dekk. Deretter tenker vi å få hudplankene på skroget. Dette er helt i tråd med tradisjonen, og når man tenker over det så er det veldig smart. Her er noen grunner til hvorfor det er smart:

• Hudplankene blir festet med gjennomgående trenagler, og ved å legge alle plankene innvendig først vil alle trenagler binde sammen både hudplanker og garnering, livholt osv.
• En annen fordel ved å vente er at spantene som i utgangspunktet er laget av rått virke får lufte seg og tørke så lenge som mulig før de blir lukket inne.
• Under arbeidet blir det laget mye spon hvorav en del fort vil havne mellom hud og garnering dersom det er kledd både innvendig og utvendig. Nå slipper vi å være redde for at gammel spon blir liggende der, og tette resene, stoppe  pumpene etc.
• Når man venter med hudplankene til kort tid før sjøsetting vil ikke plankene få lov til å stå på fartøyet og krympe, som de gjerne gjør når den relative fuktigheten i lufta blir lavere. Det vil si at flest mulig planker blir værende tilnærmet så brede som da de blei lagt på spantene. Dermed vil natene, altså sprekkene mellom plankene som skal tettes med drev, forbli slik de ble laget i motsetning til når plankene krymper og natene blir større.

Det er mulig det finnes flere vektige grunner til at man også i tidligere tider ventet med hudingen, men for vår del er disse punktene mer enn gode nok.

22.11.2014
Morten Hesthammer