Her sjekker Georg, Kasper og Morten om spantene er slette og fine. De bruker slettestokk, som helst legges over kant, men på krumme partier på flasken slik at det er mulig å bøye slettestokken inn til spantene. Johan sletter spant med elektrisk høvel.

Høvelspon og hylende høvler

I dag har vi vært fem mann som har slettet spant, mens to har fortsatt med å lage judasører, eller breitømmer/klysstømmer som nok er to mer passende uttrykk på samme sak. Klysstømmeret er flere spanter/rekkestøtter som står tett inntil stevnen og således blir en tømmerpakke på ca. 75 cm bredde, én slik pakke på hver side av stevnen. Igjennom denne tømmerpakken blir det seinere boret ut et hull hvori ankerkjetting kan løpe. Det kan jeg fortelle mer om når den tid kommer.  Nå er vi i oppbyggingsfasen og tømmeret skal først formes slik at de følger fasongen fra topprekke til kjøl, noe som gjør at hvert tømmer blir formet snodd som en propell. Hele pakken boltes sammen og til stevnen. Da er det om å gjøre å holde tunga beint i munnen og unngå å sette bolter der vi skal ha ankerklyssene. Det er utrolig ergerlig å skulle bore opp et hull på ca. 18 cm i diameter for å oppdage at det står bolter og spiker inne i treverket. Det håper vi å unngå. Har vi vært så «uheldige» å sette bolt i dette området skal jeg i alle fall ikke skrive om det på bloggen! Hehe

Vel, det var i grunnen om slettingen av spanta jeg hadde tenkt å fortelle. Med unntak av klysstømmeret er nå alle spant og rekkestøtter på plass. Det betyr at vi har begynt å klargjøre for å legge på de tre øverste hudplankene. Da er det viktig at spantene er slettet av slik at plankene hviler på alle spantene. For å kontrollere om det er ujevnheter fra spant til spant trykker vi en slettestokk, dvs. en passende tykk og bred trelist, inn mot spantene og ser hvor lista treffer spant og hvor lista svever ut forbi spantene. Det beste er å gå tre mann på en list, som gjerne er fem meter eller der omkring, én på hver ende og en på midten. Der spantene treffer treverk setter vi streker på treverket som viser hvor og hvor mye vi skal fjerne. Vi bruker et merkesystem hvor en horisontal strek viser hvor på spantet vi skal fjerne treverk, og vertikale streker som angir hvor mye vi skal høvle eller hugge vekk. Én vertikal strek betyr 2 mm, to streker 4 mm osv. Blir det mye som skal fjernes bruker vi gjerne skarøks (øks med tverrstilt hode), men ellers bruker vi helst elektriske høvler. Dessverre blir det reine hylekoret når vi bruker disse høvlene, men du verden hvor lettvint man får slettet av spantene. Vi høvler oppover og nedover, sideveis og diagonalt, og sponspruten står ut av høvelen. Når vi står så tett som vi gjør er det ikke fritt for at vi «spruter» høvelspon over på nabomannen, noe han nødvendigvis ikke er særlig glad for. Vi prøver selvsagt å unngå å genere naboen, men når man i tillegg til å lage mye spon også har vind, ja så ender vi opp med høvelspon både her og der. I øregangen, innenfor skjorta og selvsagt i øynene også selv om man har vernebriller og hørselvern. Selv om det ikke er veldig mye som skal fjernes er dette en prosess som tar en god del tid. Man kan jo tenke seg at lista passer på alle spant bortsett fra et par stykker. Da må man høvle på alle bortsett fra disse to, og man blir jo heller ikke fornøyd etter første gangs høvling.
Vel, slik foregår arbeidet for tida, så om det dukker opp høvelspon rundt om i Ålesund så er det gjerne oss det stammer fra.

Onsdag, 29. oktober 2014
Morten Hesthammer