Garneringa

Josefine, som er en av våre lærlinger, er godt inni prosessen med å lage garnering til skøyta. Dette er det første fartøyet hun er med på å lage garneringsplanker til, og det mestrer hun godt. Til de plankene som har ekstra mye fasong lager hun en skant, eller mal som vi også kaller det, slik at hun kan skjære ut plankene i den riktige fasongen. Dette gjelder spesielt mot endene av fartøyet, hvor plankene må få en kurve nedover når de skjæres ut. For en som ikke er vant til å forme planker til båt eller fartøy kan det være vanskelig å forstå at planker som på båten fortsetter en kurve oppover slår helt motsatt når planken ligger flatt. Det har med vinkelen spantene står i i forhold til hverandre, og det har Josefine ingen problemer med å forstå. De plankene som ikke har en stor «krymde», altså kurve, streker hun opp på øyemål slik de gamle gjorde det. I alle fall blei det gjort sånn i Hardanger/Sunnhordland. Da er det ikke sikkert at fasongen passer helt nøyaktig, men det gjør ingenting, for når man setter plankene på må man allikevel presse litt her og vri litt der. Plankene blir gjerne stående litt i spenn, og det gjør sitt til at fartøyet blir stivt og godt.

Vel, når fasongen i plankene er bestemt tar Josefine vinklene mellom enkelte spant og den foregående garneringsplanke. Den vinkelen høvler hun så på den nye garneringsplanken. Siden vi har begynt å garnere nede i fra blir det nedkant av planken. Den øvre kanten skjæres og høvles ut i 90 grader. Ved vinkeltagingen la Josefine også merke til om et spant er konveks eller konkavt der planken skal ligge, og former anleggsflaten på planken etter det. På garneringa er anleggsflaten «vrangsida» av planken, dvs utsida av planken. Rettsida av planken er den som er inn mot margen, og således har mest kjerneved. På fartøy legger vi stort sett alltid rettsida av plankene inn mot center av båten. Det være seg hudplank, garnering, dekk eller lukekarmer. Jeg vet det finnes distrikt i Norge som ikke helt følger dette, tradisjonen vi er vant med, og ikke minst regeverket er klare på at margen skal inn i fartøyet.

På garnering er det fint at vrangsida legges mot spantene. Det betyr at man kan bruke noe smalere planker for at plankene skal ligge tett sammen sett inne fra fartøyet. Ut mot spantene kan det godt være noe vankant. Det gjør bare godt da man sånn sett får en liten luftekanal fra et spanterom til neste. Vel, jeg må passe på å ikke havne for langt ut i det tekniske her. Etter at Josefine har laget planken til den ene siden i fartøyet, f.eks styrbord side,  kopierer hun fasongen på en annen planke og får således planken til babord side. Så skjærer, høvler og formes denne planken på samme vis.

Inne i fartøyet tar Georg og Johan imot plankene, tvinger dem på plass og spikrer dem fast. Før spikeren blir slått ned er det boret for spikeren gjennom garneringsplanken, og skjølpet en liten seng for spikerhodet. Det er viktig at spikerhodet er litt forsenket i garneringa sånn at det er rom for å høvle eller slette med en skarøks uten å komme borti spikerhodet. Det er mange planker som skal på plass før fartøyet er kledd innvendig, så her er bare å kjøre på!

24.11.14
Morten Hesthammer