Mange hundre meter tau

På byggeplassen er vi fortsatt i gang med å legge inn garnering og bearbeide emner til reviséer,, og det er jo grenser for hvor mye jeg kan utbrodere det temaet. Derfor vil jeg rette blikket på et annet fag som er sterkt inne i prosessen med å få Bankskøyta under seil. Ved Hardanger Fartøyvernsenter er vi så heldige at vi har to herlige jenter som er utdannet reipslagere. Beklager, der var jeg visst politisk ukorrekt, men jeg sier altså jenter om alle som er på min egen alder eller yngre. Såpass må de tåle. Reipslagerne har oppdraget med å slå tau til Bankskøyta, og store deler av dette har de allerede gjort.
Det er ikke så mye jeg vet om tau, men jeg innbiller meg at jeg har fått litt med meg når jeg har fått blikket vekk fra jentene og over på det de produserer. Tauet de har laget til Bankskøyta er laget av hamp, hvorav noe er tjæret og noe er utjæret. Hampeplanten, Cannabis Sativa, er en av verdens raskest voksende planter, og fibrene brukes bladt annet til tau. I Europa og Norge har man dyrket og brukt hamp siden lenge før Kristus sin tid. I Norge er det pr i dag forbud mot bruk og dyrking av hamp, selv om dette er en hamp som man ikke bruker til å røyke for rusens skyld. Våre reipslagere fikk hentet hjem et stort parti førsteklasses hampegarn fra Kina da de slo tau til vikingeskipet «Harald Hårfagre». Det er siste rest av dette partiet som nå brukes til Bankskøyta.

Når våre reipslagere kjøper hampegarn fra kineserne har de tørket hampen, knust stenglene, heklet (noe som minner om prosessen når man karder ull) fibrene og spunnet en tråd/garn ut av fibrene. I og med at store deler av tauet til Bankskøytas rigg skal være tjæret valgte jentene å gjøre dette ved reperbanen i Älvängen utenfor Gøteborg. Her har de bedre utstyr for en slik prosess enn vi har i Hardanger, og så kunne de også slå tauet på reperbanen i Älvängen. Garnene blir dykket ned i varm tretjære slik at fibrene er mettet med tjære, og således mer holdbar mot råte. Styrken derimot svekkes med opptil 20% gjennom denne prosessen, men så lenge man er klar over det kompenseres dette med flere garn.
Garnene blir lagt på store spoler og hengt på veggen slik at man kan dra ut garn etter behov. På veggen er det plass til mange spoler, og det antall garn man har behov for blir tredd inn i en maskin slik at garnene kan snurres sammen til kordeler. Så blir tre eller fire kordeler, alt etter som man ønsker treslått eller firslått tau, spent opp mellom kroker. Når man spenner opp kordelene er det viktig at de er like lange, på samme måte som alle garnene måtte være like stramme slik at det ikke er noen garn som er slakke og noen stramme i slagningen. I den ene enden av kordelene er det en krok som holder alle kordelene, mens i motsatt ende hektes kordelene til hver sin krok på en maskin. Når man slår på maskinen dreier krokene rundt, alle i samme retning. Kordelene vil nå begynne å snurre seg sammen, og for å holde styr på hvor hard slagningen blir brukes noe som heter «toppen». Toppen er en stor rund og konisk trekloss som har spor til kordelene. Der kordelene kommer inn på toppen er denne bred, mens i bakkant der kordelene blir slått, dvs snurret sammen, er toppens diameter liten. Så er det reipslagerens jobb å finne rette farten å gå framover med toppen.
Går reipslagerne fort framover med toppen får de et mykt tau og holder de igjen får de et hardt tau. De hardt slåtte tauene passer best til formål hvor det skal være store statiske belastninger som f.eks taljereip; det er dem som er tredd igjennom jomfruene. Mykere tau passer hvor tauet skal håndteres mye, f.eks skjøtene. Myke tau vil også være mer elastiske, og egner seg derfor godt til fortøyninger, men til det formål er ikke hampetau det beste. Det er reipslagernes jobb å vurdere hvilket tau som er best til de forskjellige formål, men som for oss andre forholder de seg til Liaaens modell på dette prosjektet. På modellen kan vi se om et tau er treslått eller firslått, tjæret eller utjæret osv. Når vi kommer lenger fram i prosessen vil reipslagerne spleise, kle, bendsle etc, men det får jeg fortelle om ved en annen anledning.

11. desember 2014
Morten Hesthammer