Her ser vi hvordan et bygd spant til Bankskøyta er lagt i to lag, og at det er ganske materialkrevende.
To fartøy, to byggemetoder

Det er ikke så ofte det blir bygd nye trefartøyer i Norge, eller for den saks skyld i nord Europa. Derfor er det ganske usedvanlig at man kan skilte med to nybygg samtidig i Møre og Romsdal. Vi holder på med Bankskøyta i Ålesund, og Rune Torgeirson & Co har full fart på sitt imponerende skonnertprosjekt i Kristiansund. Skøyta i Ålesund er 60 fot, mens skonnerten er på hele 120 fot. To gode og flotte prosjekter, som begge tar utgangspunkt i fartøy fra perioden 1890 – 1910. Nå er det ikke bare størrelsen som skiller disse to prosjektene. Skonnerten bygges etter dagens muligheter og krav, mens skøyta bygges som et museumsfartøy med datidens byggemetode og dimensjoner.

Noen eksempler vil vise hva jeg tenker på. Bankskøyta har bygde spant.  Dvs. at spantene er satt sammen av mange deler, og da helst med emner som er krumvokst slik at delene følger fasongen i spantet. For å klare å reise spantene ved denne metoden er man nødt til å legge to lag på hverandre, og enten bolte dem sammen eller som ved dette tilfelle sette dem sammen med gjennomgående trenagler. Det er metoden som ble brukt over hele landet fram til omkring 1950 – 1960 hvor enkelte fartøybyggere begynte å laminere spant. Når man laminerer spant bruker man tynne rettvokste bord som legges på hverandre til man har ønsket dimensjon. Imellom bordene har man som regel smurt lim, og så bøyes hele pakken etter spantenes fasong. Om det er limt godt får man en sterkere konstruksjon, og kan således gå ned på dimensjoner. I tillegg til å være sterkere er det også en rimeligere måte å bygge på da man slipper å bruke tid på å grave røtter til bunnstokker og å finne spesialemner med fasong. Torgeirson har gått for å laminere spantene på skonnerten.

På Bankskøyta kommer det til å bli brukt ca to tusen trenagler for å feste hudplakene til spantene. Trenaglene skal være tettvokste, rettvokste, kvistfrie og av furu kjerneved. Hver nagle blir laget mellom 40 og 50 cm lange og vil bli høvlet åttekantede og koniske. Trenaglene vil bli drevet utenfra og gå gjennom hudplank, spant og garnering. På innsiden av garneringa vil trenaglene bli splittet i et V-spor hvori en årette (trekile) blir drevet inn i naglen. Åretten skal låse trenaglen slik at den ikke kan komme ut. På utsiden av huden skal vi drive en dutle (en pyramideformet eikekile) inn i trenaglen for å låse naglen til huden. Når alle planker er festet igjennom skroget på denne måten får vi et relativt stivt skrog. Skonnert Ideal er ferdig hudet opp, og her er så vidt jeg vet huplankene skrudd med franske treskruer. Det er en metode som ikke har vært brukt til tradisjonell fartøybygging av denne størrelse, i alle fall ikke her i Norge, så det blir spennende å se hvordan det holder framover.

Nå er det et godt stykke fram før vi skal legge hudplanker på Bankskøyta, men når den tid kommer skal natene mellom plankene drives og kittes/bekes. Hele skroget strammes voldsomt opp gjennom denne prosessen, men det er også en løsning som krever oppfølging og vedlikehold i etterkant. Skonnerten er både hudet og luset. Lusing betyr at man lager et frest spor mellom to planker og driver inn og limer en trelistlist i sporet. Skroget blir da glatt og fint som en helhet, og man slipper samme oppfølging som den tradisjonelle drivinga krever. Denne lusinga er en metode som ble populær samtidig som man begynte å lime spant. Jeg har lenge levd i den tro at lusing er en ny og smart måte å tette fartøy på, men den gang ei. Nå har jeg nettopp vært en tur i Danmark og sett bilder og en påbegynt modell av Kollerupkoggen, bygd på 1200-tallet. Skroget på denne koggen var delvis kravellbygd og delvis klinkbygd. Det er et fartøy på 20 meter, og til min store overraskelse var natene mellom plankene luset, men selvsagt ikke limt. Lista var i stedet for å være limt festet med en mengde kramper som griper om lista. Det er spennende med et håndverk som båtbygging. Vi kan ha meninger om hva som er korrekt og best, men historien viser at det er mange måter å gjøre ting på. Både Bankskøyta og Skonnerten Ideal er spennende prosjekter å følge med på, og begge skal ferdigstilles i 2015. Det blir nok mange spennende løsninger på begge fartøy!

8. desember 2014
Morten Hesthammer