Venstre: Lars tynner roret i akterkant av propellen for at vannstrømmen skal gå godt. Høyre: Lars skaver på med sitt lille verktøy.Lars tar styringa

Uten styring er det umulig å få ønsket retning. Sunnmøringene har alltid vært flinke til å stake ut kursen og holde seg til den. Derfor er det bare rett og rimelig at det er den eneste sunnmøringen på arbeidslaget, Lars, som lager roret som er selve styringsinstrumentet om bord i Bankskøyta. Stort tømmer har ligget på byggeplassen i noen måneder, og nå har tida vært moden for å skjære, hugge, høvle og forme tømmeret til det fremstår som et ror. Vi som er vant til å seile skøyter som  los og redningsskøyter, er vant med ror som kanskje er opptil 10 cm tykke. Til Bankskøyta er det kjøpt inn tømmer som er 23 cm tykt, eller sidehugd som vi sier når det er emner som er saget ut i tykkelse og er ukantet ellers.

23 cm er sidehugningen på kjøl og akterstevn, og rorstammen som er den delen av roret som er over vann skal være like kraftig. Litt over vannlinja blir rorstammen litt lengere i lengderetning for å folde seg ut til en rorplate. Den delen av rorplata som kommer rett i akterkant av akterstevnen er like tykk som denne, men kantene fases, akterover tynnes rorplata en anelse, men er fortsatt overraskende tykt. 17 cm i tykkelse er rimelig bastant for et såpass lite fartøy spør du meg. Og så er det akterkanten av rorplata som har denne underlige hulkilen. Det er som om tykkelsen av rorplata blir delt inn i 3 deler slik at man får to tykkelser på ca 6 cm adskilt av en like stor kløft. Vil det skape mer eller mindre turbulens? Sjøl tipper jeg på mindre turbulens, og et bedre slipp på vannstrømmen. Jeg har aldri sett noe lignende, så det er spennende.

Lars har hatt hjelp av Angelo med det kraftige tømmeret, som først ble skåret slik at delene ble tilpasset hverandre. Rorstammen som er krum i den øverste delen slik at den følger akterstevnen ble boltet sammen av to stykker og sammen løp de godt ned i rorplata. Det er jo om å gjøre å forbinde alle delene i roret så godt som mulig. Hver for seg er delene i roret kun tømmer, men når de boltes sammen jobber de på lag som det beste arbeidslag. Sammen er vi sterke kan man nesten si, og sammen skal de få styring på Bankskøyta. Bedre teamarbeid kan man vanskelig se for seg.

Modellen vi bygger ut ifra har ikke hatt propell i enden, slik vårt bygg skal få. Det betyr at vi får et fremmed element som får innvirkning på roret. Først og fremst må vi skjære hull til propellen, og for ikke å miste rorflate har vi lagt på litt flate i akterkant av rorplata. For at dette inngrepet skal bli så lite som mulig har vi også foret på akterstevnen rundt propellen slik at roret får en litt annen krumning oppetter. Alt dette for å få propellen til å gjøre så lite «skade» som mulig. Roret står nå flott og stort på plassen ved båten, så neste steg blir å smi rorbeslag og til slut montere aksling og propell. Vi får holde sunnmøringene på saken, så blir det fart i sakene.

01.10.2015
Morten Hesthammer