Venstre: Georg i sving med å tilpasse dørkbord i lasterommet. Midten: Et sted ville skansekledningsbordene skille lag, og der er de tvunget sammen med en ribbe. Høyre: Josefine i gang med å presse skansekledningsbordene på geledd.

Tett skrog på en vindfull dag

I dag har det blåst kraftig og vinden har tatt med seg vann inn under taket der Bankskøyta står. Dermed var det ikke så trivelig å jobbe hverken på dekk eller rundt båten. Derfor koste Georg og jeg oss da vi hadde en jobb å gjøre under dekk Der var det lunt og fint, men ikke fullt så godt klima som vi hadde håpet på. Lars holder stadig vekk på med å koke bek som han heller i tomrom mellom spantene helt akterut, og varm bek avgir en del røyk. Mesteparten av den røyken får vi sugd ut med en vifte, og opp på dekket der de andre jobber. De har det jo så utrivelig allerede med vind og vann, så litt røyk på toppen kan ikke legge noen ytterligere demper på humøret.

Ute i den verste blåsten har Josefine befunnet seg det meste av dagen. Skansekledninga består av tre bord som ligger med en liten overlapp, men uten å henge sammen. Når de tre bordene har blitt bøyd på plass rundt i hekken har de hatt litt forskjellig stivhet sånn at ett bord tar en stor kurve, mens det neste tar en noe mindre kurve. Det ser jo ikke sånn helt flott ut når det blir en åpning mellom bordene. Derfor har det blitt laget en ribbe av eik som vi bolter fast på innsiden av skansekledninga midt i mellom to rekkestøtter. Den som ikke vil den skal, lærte jeg under oppveksten, og sånn er det her og. Med makt blir de tre bordene tvunget inn som gode naboer. Dette blei gjort både på styrbord og babord side, og det ser ut som om det er sånn det var planlagt. Det ser altså helt greit ut. Josefine overlevde blåsten godt, og nå ved middagsbordet i kveldinga lyste hun som en babord lanterne. Jeg trur nesten vi kunne ha slokket lyset og allikevel sett hva vi spiste.

Georg, som er vår andre lærling, har produsert spon nede i det samme lasterommet han støvsugde så flott i går. At det skal bli så mye høvelspon når man lager dørk er jo nesten utrolig. Det er bare å innse det med det samme. Å legge en dørk er ikke det samme som å legge et golv. Når man legger et golv er det gjerne fra vegg til vegg mens dørken gjerne går ut til et buet skrog og, som verst av alt, hvor dørken skal tilpasses garneringa. Dørkbordene blir derfor høvlet skrå i underkant slik at dørkbordene går ut i spiss. Det blir noen tynne skråhøvlede bord som ikke er så gode å arbeide med, men Georg får det til! Han og jeg har holdt på på hver sin side i lasterommet og produsert spon med elektrisk høvel og ikke vært redde for å blåse sponen over på hverandre. Sånn er jo disse elektriske høvlene at de kaster korte spon et par meter ut fra høvelen og gjerne rett over på naboen om man ikke er høflig og omtenksom. Det hender vi er det óg.

Utenfor båten kan vi høre Jørgen som jobber med hudplanken sin. Han er jo en kløpper til å lage flotte planker så han har hatt jobben med å lage den aller siste planken i skroget; den såkalte fyllingsplanken. Den har flanker på alle sider og må således være nøyaktig på bredder og med de korrekte vinklene over alt. I og med at det er en planke nesten nede ved kjølen vi har latt stå igjen; for å enkelt kunne fjerne spon og pinner som har falt ned mellom spantene, er det både krum og vridning på planken. Det er altså ikke den enkleste planken å smette på plass, men med kjærlige bestemte slag med en måkkert (slegge) entret den i åpningen og fant seg til rette mellom sine makkere. Skroget er dekket av planker, og er det vi kaller for tett (selv om det ikke er så tett at båten flyter).  En fin og vindfull høstdag i Ålesund.

13.11.15
Morten Hesthammer