Øverst: Skøyta slik den så ut ved femtida mandag 2. november.  Venstre: Tor Lennart i arbeide med høvelen godt over hodet. Det blir tyngre utover dagen. Midten: Tor Lennart høvler diagonalt for å få vekk humpler og ujevnheter; deretter langsetter. Høyre: Kai kjemper med høvelen, men fint blir det.

Sletting, rett og slett

Etter noen herlige dager på den franske Riviera har jeg nå et par dager i Ålesund før jeg reiser til Hardanger for å delta på et materialseminar. I Ålesund skrider arbeidet med Bankskøyta framover, detaljer faller på plass og oppgavene minker fram mot ferdigstilling. Oppgavene minker nå såpass fort at vi må si farvel til noen fine kolleger som har hjulpet oss nå i noen måneder. For at de ikke skal syntes det er trist og leit å måtte forlate oss har vi satt flere av dem på en hard og tung økt, nemlig å slette skroget. Etter en ukes tid med sletting kan det jo hende at de gleder seg til at dette er over, og vi som blir igjen kan glede oss over at mye av dette arbeidet er ferdig og være takknemlige til dem som dro.

Kai, Angelo og Tor Lennart er på gang utenfor båten, og de elektriske høvlene kviner i ett. Hudplankene får gjennomgå fra alle kanter; på tvers diagonalt og langsetter. Da får man det sletteste resultatet, og det er fantastisk å se hvordan skroget som har hatt planker hvor kanter stikker litt ut og hvor det har hatt et rustikt preg nå formes til slik at skroget blir slett og fint. For at ikke kantene av skjæret (altså høvelstålet) skal skjære seg inn og lage lange «dype» sår under dette arbeidet har alle fått beskjed om å runde av endene av skjæret. Det gjør at vi får et lettere etterarbeide når også disse rissene skal fjernes. Undervanns går vi over med en pussemaskin, men overvanns vil siste finish være høvelstrøk med håndhøvelen.

Høvlene føres i lange drag langt nedenfra og oppover langs skuteside. Det er greit å holde verktøyet når man har det nede under brysthøyde, nesten som å være i hvilestilling, men skroget fortsetter oppover og høvelen blir tyngre og tyngre. Det samme gjør armene som visner hen jo lenger ut på dagen vi kommer. Tor Lennart, som er lokal og selvsagt da har en sosial setting og hobbyer som vi andre ikke har opparbeidet oss her, forteller at han hadde tenkt å være med på fjellklatring i ettermiddag. Det tenkte han ikke på lenger. Her skulle armene få hvile i kveld.

Så får vi håpe og tro at våre innleide kolleger kommer langt i løpet av denne økta, som varer uka ut. Vi setter pris på jobben dere gjør!

02.11.2015
Morten Hesthammer