Bildene viser bankskøyta slik den tar seg ut i dag. Folkene driver nede ved kjøl og de nederste plankene.

Skroget drives, eller kalfatres som det også kalles

I fartøyvernets tjeneste har jeg vært borte fra Ålesund og bankskøyta noen dager, og da jeg kom tilbake i dag har mine dyktige kolleger drevet skroget med den første tråden. To tråder med drev skal inn i sprekkene (natene) mellom plankene, så jeg får heller være med å slå inn noen meter jeg også. Siden hudplankene er 2 ½’’ (63 mm) tykke skal skroget drives med to tråder. Tommelfingerregelen sier en tråd pr tomme tykkelse plank. Når vi kommer så langt at vi er ferdige er vi nok fornøyde med å være ferdige alle mann. Som da vi dreiv dekket blir det mange slag som skal slås, og det er nesten rart at treverket i Klapphammeren (drivkølla) tåler så mange slag mot et lite hode på drivjernet uten å flises helt opp. Det er da heller ikke mange av våre hjemlige treslag som tåler en slik behandling. Hodet på klapphammeren er dreid ut av azobé, også kalt red ironwood, og det er som man kan tenke seg hardt og tåler slag veldig godt. Treslaget vokser i vestlige Afrika. De eldre klapphamrene hadde gjerne et hode av det som blei kalt «hestekjøtt» på norsk og bullettwood på engelsk. Hvorfor man kaller det for hestekjøtt på norsk vet jeg ikke sikkert, men sannsynligvis er det på grunn av den mørke rødbrune fargen. For å finne slike materialer var våre forfedre i Central Amerika og kjøpte Balata Rouge, som materialen også heter på fint. Har man en kølle med et slikt hode, ja så holder den nok livet ut. Jeg har aldri hatt annet enn det nest beste da hestekjøtt ikke lenger er handelsvare på våre kanter, og jeg har allerede slitt ut 3 køller av azobé. Jeg har hatt perioder med mye driving!

Før mørket begynte å sige på oss ved tretida gikk jeg en runde omkring havna og tok noen bilder av skøyta. Stillasene er nå litt mer glisne enn på lenge, så man får et bedre inntrykk av skroget akkurat i disse dager. Aktenfor skroget har vi hengt opp vindnetting for ellers driver regnet inn på oss, og det er ikke noe særlig nå som vi er avhengig av å holde skrog og drev tørt. Nettet står som et segl i vinden, og de som står akterut og driver blir godt utluftet i løpet av dagen.

Vi regner nå med å bli ferdig e med å drive skroget før vi tar juleferie, og ligger således foran skjema. Dessverre har vi måttet gjøre en liten omrokkering på arbeidsoppgavene fordi vi ikke har fått diverse deler som skal monteres om bord. Vi får håpe julenissen kommer med dem til jul. da blir vi glade.

23.11.15
Morten Hesthammer