Venstre: Jørgen smir til klaumakken til storgaffelen. Midten: Skansekledninga er ferdig montert, og med hurtigruta som bakgrunn ses profilene godt. Høyre: Oversiktsbilde fra dekk.

Det går mot slutten for denne fasen

I løpet av de få dagene jeg var borte fra Bankskøyta har fremmedlegionen, dvs de innleide skipstømrerne, gjort ferdig skansekledninga og høvlet skroget. Begge deler har de klart med glans, og det er kjekt å komme tilbake og se resultatet. Borte er alle skarpe kanter og ujevnheter i skroget, og det har pyntet godt opp! Pynte opp gjør også skansekledninga med sine profilerte bord som ligger som ramtrær oppe og nede og med en buet fylling i mellom dem. Et lite øyeblikk lar vi øynene stryke kjærlig over treverket før vi igjen hiver oss inn i den daglige dansen. Det er fortsatt arbeid som gjenstår, og det akter vi å gjøre noe med.
I dag har jeg tatt turen ut til Sunnmøre Museum hvor jeg nok en gang går over detaljer, tegner og noterer. Det er ikke mange detaljer som gjenstår men alle skal med, som et politisk parti hadde som slagord en liten periode. Pumpestokken skal ned igjennom dekk mellom luke og ruff, og på en liten kvadratmeter i dette området skal løygangen til storseilet også monteres. I tillegg til rør og beslag. Her skal bli trengsel om plassen! Så får vi håpe at ikke storseilskjøtet feier med seg pumpestokken under framtidig seilas. Tauverk har jo en enestående evne til å fiske tak i ting som kommer i veien, og det kan nok bli litt drag i skjøtene på denne skøyta.

Foran båten står Josefine og tilpasser klør og klauamakk på gaflene. Gaflene er det rundholtet (pinnen) som den øverste delen av seilet er festet til og har således som oppgave å folde ut seilet slik at vinden får tak. I underkant av seilet har vi bommer som har samme oppgave. Klørne er to utskjærte emner som blir festet til gaffel og bom slik at disse griper om masta som en totinnet gaffel. Klauamakken sitter i mellom disse klørne i forlengelsen av selve rundholtet og ligger an mot masta som en slags hengsel. Selv om gaffelen heves eller senkes svinger den om klauamakken og gnager ikke i masta av den grunn.
De andre gutta er i gang med forskjellige småting, og dem pleier det jo å være en god del av på slutten av et prosjekt. For øyeblikket føles det ikke som om vi har så veldig mange ting som skal ferdigstilles, for det er ikke bare å ha nye arbeidsoppgaver klare nå en mann er ferdig med den gamle oppgaven. Derfor har vi satt i gang driving av første tråden med drev i skroget. Sjøl fikk jeg slått noen slag i løpet av dagen, og det kan faktisk være deilig å ha en sånn jobb for hånden når man bare skal slappe av litt. Dvs., det er ikke avslappende reint fysisk, men mentalt. Da kan man hamre inn drev uten å tenke på noe som helst. Kroppen derimot blir gjerne mer og mer anspent etter hvert som arbeidsstillingen blir dårligere og dårligere, på vei inn under buken av fartøyet. Godt jeg fikk avsluttet i tide for å gå i møte med referansegruppa. Vi hadde et godt møte!
09.11.15
Morten Hesthammer