Høyre: Johan slår fast garneringen. Venstre: Støten på den siste garneringsplanken blir kappet. Snart er den på plass.

Vi krysser av på lista

Så passerte vi en milepæl, og kan krysse av garnering og de andre plankene innvendig i båten som ferdige. Det vil si at de er på plass, men helt ferdigstilt er de jo ikke må vi dessverre innrømme. Seinere skal hudplanker på plass, og da kommer det mengder med trenagler og bolter igjennom huden, spant og inn gjennom garneringen. Da blir det en jobb å gjøre med disse tingene, og litt sletting propping osv må vi forvente da.Når store milepæler passeres tenker nok noen at nå blir det en markering og en kake, dram eller lignende, men det er vi litt dårlige på altså. Vi retter ut ryggen, går ut av båten og begynner på neste oppgave, så her har vi et forbedringspotensiale!

Les mer

Venstre: Beitingene omtrent på plass. Høyre oppe: Styrbord beiting klar til forbolting. Høyre nede: Josefine tapper babord beiting ned i garneringen.

Beitingene er reist

De som følger med i byggingen av Bankskøyta, enten i levende live eller på webcamera, vil se at det i løpet av de siste par dager har skjedd en forandring over bjelkelaget i framskipet. Plutselig står det to stolper loddrett opp gjennom bjelkelaget. Det er beitingene som er reist. Beitingene er to stk kraftige planker 130 x 300 mm som er plassert 1,5 meter fra hverandre og således er fundamentet for spillrullen i ankerspillet. Spillrullen skal altså lagres opp i akterkant av beitingene når vi kommer så langt.

Les mer

Venstre: Her står en mann på broken, og vi ser at baugbandet som ligger ovenpå reviseene er boltet på samme vis som broken. Høyre: Broken i framskipet er boltet forsvarlig fast.

Rot er bra

Ettersom livholtene, de tre tykke plankene som går fra stevn til stevn innvendig i kiminga, er på plass har det vært tid for å forbinde disse til stevnene. Det er da det er bra med rot, eller røtter. 2 stk røtter som er sideskjært på ca 170 mm (ca 7 tommer) har blitt tilpasset slik at de ligger godt an mot både stevn og livholter. Før vi kommer så langt at røttene kan tilpasses har det vært en seig kamp med å få dem hentet ut av skogen, rensket for stein og jord, grovskjært og høvlet. To kraftige trær har måttet bøte med livet for å få en tå og litt av leggen boltet fast inne i fartøyet. Det høres brutalt ut, men sånn er sannheten. Så får vi håpe at resten av stammen har blitt brukt til noe fornuftig.

Les mer

 Venstre: Johan er i gang med å lage tønneluka i framkant av ruffen. Lukesamling: Skissen viser hvordan ruffens karm kommer til å se ut når den er ferdig. For et trenet øye vil man se at den ene delen er hakket (brystet) inn i den andre. Slik blir det på Bankskøyta. Luke Svanhild: Dette er en annen måte å felle sammen sider og endestykker i en luke. Det er nesten som om de to delene er laftet sammen.

Å  lage en luke

I våre dager er nok uttrykket å lage en luke mer brukt i sportssammenheng enn i fartøybygging. I begge sammenhenger er det snakk om å lage en åpning, og når det gjelder Bankskøyta så er det lukekarmene vi nå er i gang med å lage til. For å få dette på Liaaen vis har vi studert modellen, tatt ut dimensjoner og er nå i gang.

Les mer

 
Josefine produserer litt spon, og vi legger merke til at hun også bruker hørselvern og støvmaske.

Er fartøybygging helsebringende?

Den første dagen Alfred var på jobb hos oss ramset han opp alle de positive tingene ved å være båtbygger, og de fleste av punktene var vi andre enige i. Det punktet hvor det heldigvis var flest reaksjoner var da han sa at dere har et yrke hvor det er lite giftstoffer og hvor vi får mye frisk luft.

Det er mulig det er mange andre helseskadelige midler i omløp i andre fag, men vi har dessverre også vårt. Tretjære er faktisk så helseskadelig at det holdt på å bli forbudt igjennom EU-systemet for et par år siden. Det skulle tatt seg ut. Selveste gromstoffet som er brukt på treverk til alle tider. Bunnstoff, impregneringer, antiparasitt, Boracol osv. Det finnes mange stoffer i bruk for å holde råtesoppen borte fra treverket, og er det dårlig for andre organismer så kan vi nesten regne med at det ikke er helsebringende for oss heller. De verste er gjerne de stoffene som f.eks. tretjære, som nærmest var å betrakte som helsebringende bare få år tilbake i tid.

De fleste som begynner med båtbygging/skipstømring ser nok for seg deilig nytt treverk som bearbeides med håndverktøy. Realiteten for mange av oss er at håndverktøyet som regel har en stikkontakt i den ene enden, og at det dermed også lager en del lyd. Til dels mye lyd, så hørselvern er standard utstyr. Nå også med radio, så da går hver og en i sin egen lille verden. Det i seg sjøl er ikke akkurat helsebringende. Ofte er også det nye treverket noe vi setter inn i erstatning for noe gammelt og råteskadd. Det vil si at soppsporer virvles opp og vi sannsynligvis suger i oss soppsporer som ikke er bra for oss. På bankskøyta hvor vi bygger nytt håper vi selvsagt å unngå nettopp råtesopp, så å bygge nytt er i alle fall bedre for helsa enn å sette i stand noe gammelt råteskap som sannsynligvis også er innsatt med diverse giftstoffer.

Godt for helsa kan vi dessverre ikke påstå at det er å krype rundt i fartøyet, og aldri ha en plan flate å stå på. Alfred mener vi blir smidige av den slags, og det kan vi jo håpe på, men det er ikke fritt for at kroppen skriker og er ganske så stiv etter en arbeidsdag. Jeg er nesten redd for at kroppen blir enda stivere den dagen vi slutter å krype rundt, og den dagen kommer jo.

Og så har vi trestøv.
Trestøv kan vel ikke være så farlig, eller hur? For noen år siden leste jeg at trestøv i mange tilfeller var like farlig som asbest, og asbest klinger ikke spesielt positivt i våre dager. Heldigvis er det skipstømring vi jobber mest med, og ikke lystbåter som har en sandpapirpusset overflate på alt. Jo finere trestøv, jo verre er det. Trestøv forbindes gjerne med kronisk astma, kreft i nesa o.l. Derfor er det godt å se at de yngre arbeidstagerne er flinke til å bruke støvmaske. Vi som er litt eldre får holde oss til litt grovere arbeide. Vi er jo ikke så flinke til å bruke alt verneustyr, og dessuten ser vi ikke så godt lenger heller.

Etter å ha lest igjennom dette har jeg kommet til at fartøybygging ikke er spesielt helsebringende for kroppen, men mentalt er det svært oppbyggelig. Vi kan jo gå hjem hver eneste dag og vite at vi har produsert en masse spon, og at det sitter igjen spor i fartøyet som vi har laget. Det er det ikke alle som kan har jeg hørt!

09.03.2015
Morten Hesthammer