Venstre: Kåre og Ørnulf har laget sitt eget redskap for å holde sjømannsgarnet stramt når det spinnes på wiren. Elegant! Høyre: Wiren settes inn med fårefett. Smulene som ramler på bakken stikker kråkene av med. Nede: Ørnulf er konsentrert for å få fettet godt inn i alle dukter.

Tjære og fårefett

For en ukes tid siden kom Kåre Gausnes ned på byggeplassen og fortalte at alle wirene er kappet og er klare til avhenting hos Møre Not. Kåre er en pensjonert rigger som har hatt et liv med wirespleiser og bendslinger, og nå stiller han opp for å kle, spleise og bendsle vant, stag, lensetakkel osv. Med seg på laget har han sjølveste prosjektlederen Ørnulf. Som pensjonister kan de tillate seg å komme seint, men til gjengjeld gå tidlig. Selv om ikke arbeidsdagene er like lange som våres så får de virkelig utført en god dags arbeide.

Ute under buken på skøyta har de to herrene rigget seg til med en klemaskin, og i løpet av dagen har de smertet og kledd mange løpemeter med wire. Klemaskinen er noe Kåre laget for mange år siden ved sin tidligere arbeidsplass, og at den er vel brukt kan man se, for den ene stålkroken er nesten gnagd helt av. Maskinene består av to deler som tar tak i wiren i hver sin ende. Delene står da så langt i fra hverandre at wiren kan strekkes helt ut. Hoveddelen har en motor som man kan kjøre i forskjellige hastigheter både framlengs og baklengs, og denne delen er boltet fast i plattingen. Den andre delen er bare et stativ med en spindelkrok, og denne har Kåre og Ørnulf hektet til tilhengerfeste på en bil. Så har de strammet opp så wiren ikke henger for slapt, og så er det bare å skride til verket.

Først blir wiren fettet inn med fåretalg. Den blir smurt godt inn så den blir helt forseglet i fett. Deretter spinner de to på et lag med seilduk og da er det viktig at seilduksremsene,på 3 – 5 tommers bredde, får god overlapping. Det er også viktig at seilduksremsene blir lagt på den riktige veien slik at om det kommer vann inn til seilduken så vil vannet renne av og ikke finne veien inn imellom remsene. Akkurat som når man legger takstein. Seilduken blir så smurt inn med tretjære, og skal mettes så det er helt sikkert at den er vanntett.

Etter at seilduken er på spinnes sjømannsgarn på wiren tett i tett. Seilduken har blitt lagt på wiren slik at den følger slagningsretningen på wiren, mens sjømannsgarnet snurres på motsatt vei. Garnet skal legges tett og stramt, og tretjære tyter fram og drypper ned på plattingen. Tradisjonelt var wiren spent opp og man gikk med en kledekølle og snurret denne rundt og rundt for hånd. Det er veldig tidskrevende, så denne maskinen som Kåre har laget sparer folkene for en hel del tid.

Vantøyer, som skal ligge rundt masta, blir kledd to ganger på denne måten, før de til slutt blir pakket inn i nok et lag med seilduk. Totalt får et øye tre lag med seilduk og to lag med sjømannsgarn. Noen som tviler på at dette blir vanntett?

03.03.16

Morten Hesthammer