Venstre: I den krappeste svingen akterut lager vi lasker som peker fra hverandre, slik at vi legger inn en kalv som boltes fast til begge emner. Dette gjøres fordi det er så krumt, og for å komme lengre med de emnene vi har tilgjengelig. Høyre: Josefine høvler bort de høye punktene på vaterbordet der malingen har smittet over fra støtter og fyllstykker.

Som fisken og vannet

Nå har jeg vært i Hardanger i 14 dager samtidig som det har vært båtbyggere på plass og stått på med bankskøyta i denne perioden. Ikke overraskende har de kommet lengre i prosessen enn da jeg reiste. Noe annet ville vært skuffende selvsagt. De store jobbene har vært å slette skroget ferdig, eller i alle fall så godt som ferdig, og å legge vaterbord. Vaterbordet er en kraftig planke som ligger på innsiden av rekkestøttene som en omkransing av dekket. Denne reima er 115 x 230 mm og må således skjæres og høvles i fasong, slik at den ligger an på bjelkelaget og ut mot rekkestøtter og fyllstykkene mellom dem. Dette får man ikke til i ett stykke fra ende til annen selvsagt, så det er mange biter som skal pusles sammen og fin tilpasses.

For å få vaterbordet til å ligge an mot rekkestøtter og fyllstykker maler vi på disse før vi legger vaterbordet på plass. Dette skjer altså når man har kommet til fintilpasningen. Når vaterbordet så er lagt på plass vil det få en del berøringspunkter mot støtter og fyllstykker, og malingen smitter derfor over på vaterbordet. Når vi så tar emnet løst igjen kan vi se hvor malingen sitter, og så må vi høvle dette vekk. Slik fortsettes det til det kommer maling langs hele vaterbordet. Da vet vi at det er full kontakt mellom de forskjellige tredelene.

For å spleise de forskjellige delene i vaterbordet sammen til en sammenhengende reim laskes bitene sammen. Lasken lager vi 45 cm lang, og igjennom denne kommer det en bolt, og en spiker. Nå nærmer det seg at vaterbordet er ferdig, og da skal delene boltes fast. Det gjøres grundig med bolter både loddrett og i vater. Det er ikke derfor planken heter vaterbord skal vite, men fordi spygattene løper igjennom vaterbordet. Og spygattet er et rør som leder vann, altså water, fra dekket over bord.

Som en del av dekket er vi også i gang med en kraftig langskips planke som ligger rundt beitingene, altså fundamentene til ankerspillet. Planken er av samme dimensjon som vaterbordet, og kalles for en fisk.  Beitingsfisken træs på bankskøyta over beitingene og føres helt ned til dekksbjelkene. Når den ligger på plass skal den ligge godt an på bjelkene, slutte tett omkring beitingene, ha et nat som kan drives tett rundt beitingene og støte an mot vaterbordet. Det ser riktig elegant ut når det hele blir boltet fast. I alle fall ser det flott ut på modellen så jeg regner med at det blir flott i vår virkelighet også.

04.05.15
Morten Hesthammer