Venstre: Ruffsidene og bjelkelaget er på plass, og er nå ferdig boltet. Midten: Den ytterste planken i ruffens tak har en fortykning som gjør at det ser ut som to planker. Høyre: Her ser vi bjelkelaget inne i fra ruffen.

Johan og ruffen

Mens vi andre har slettet spant og felt vaterbord har Johan fått ro til å bygge på ruffen. Ruffen er et lite «dokkehus» som er bygd ovenpå bjelkelaget i akterskipet. Huset er ikke veldig mye større enn 2 x 2 meter, og danner boligen for skipper og bestmann om bord i skøyta. Man skal være gode kamerater for å bo sammen i en slik liten ruff!

De som har fulgt med i byggeprosessen vet at en karm ble satt på plass ovenpå bjelkelaget, og i hjørnene har Johan reist hjørnestolper. Disse er litt intrikate å lage, og enda vanskeligere å forklare på et stykke papir kun med ord. Men tro meg, de er ikke bare enkelt å få disse på plass. Ikke for det, Johan hadde ingen vanskeligheter med dem, men det har han sjelden med det som skal lages i tre. I mellom hjørnestolpene er det laget skott som sitter godt imellom disse og har en drivnat rundt kantene. Her skal nemlig drives og nates. Originalt ville man ha lagt bordene i skottene i feit maling der de ligger an mot hverandre i not og fjær. I stedet for maling har vi limt dem sammen for å forhindre at vann trenger inn i anleggsflatene. Enkelte ting er gjerne greit å avvike fra det originale for å forsøke å forhindre råte.

Med skottkledningen på plass har Johan hatt mulighet for å gå videre med bjelkelaget. I dette må vi ta hensyn til at ruffen har skylight og skyveluke. Når vi vet plasseringen av disse sier det seg sjøl hvor bjelkene må ligge. I og med at det er lavt under taket i ruffen har vi laget bjelkene så lave som mulig, og heller litt bredere. Bjelkebukten er litt krummere enn hoveddekkets. Bjelkene er felt ned i ruffsidene, og er felt så langt ned at de ligger ½’’ under kanten.

Bjelkene er felt lengre ned enn flush med ruffsidene for da må vi false ut i dekksplankene slik at disse griper om kanten av sidene. Slik vet vi at vann ikke kan krype over ruffsidene og inn i ruffen. Det har vi nemlig erfart fra et annet fartøy vi satte i stand, og det er bare en plage.

I skrivende stund har Johan kommet så langt at det er på tide å tenke på rufftaket. De ytterste plankene i taket er brede og har en fortykning slik at det ser ut som en tykkere og en normal planke ligger i ett. Dette ser ut til å være «stylen» på gamle ruffer. Før hele rufftaket blir lagt må vi lage karmen til skylightet, men det er en annen historie.

09.05.15
Morten Hesthammer