En sprukken rekkestøtte hvor en sjønagle er drevet inn slik at ryggen av naglen er synlig over natet.

Å tette sprekker

Nå er vi inne i den tørreste perioden i året, og for oss betyr det at treverket tørker ut og krymper. I den prosessen vil de større dimensjonene få så store interne spenninger at treverket revner og vi får sprekker i overflaten som går som kiler inn mot margen. Det er treverkets største ulempe når vi bestreber oss på å få en fin glatt overflate og også for å få et tett produkt.

Nå som vi er i gang med å ferdigstille og bolte fast vaterbordet kommer fyllstykkene til å bli låst imellom rekkestøttene. Rekkestøttene har stått oppreiste i flere måneder nå, og lever således et eget liv. De tørker, vrir seg i den tørre lufta og sprekker opp. Treverket sprekker alltid utenfra og inn mot margen og den tar korteste og enkleste vei. Dvs at i en rund stokk hvor margen ligger midt i, er det like store krefter som holder treverket sammen hele veien rundt. Da vil det sannsynligvis bli en del små sprekker rundt hele stokkens overflate. Skjærer vi denne runde stokken ned til en firkant på f.eks 8 toms ganger 5 toms. Da vil margen havne maks 2,5 tommer fra flaten den ene veien og maks 4 tommer fra den andre veien. Da vet vi at emnet vil sprekke på langsidene så nært margen som mulig. Det har nå skjedd med mange av rekkestøttene, og det er selvsagt ikke bra når vi skal få det hele tett.

Når vi har tettet dekket og vi har rekkestøtter med sprekker i hvor vannet kan følge sprekkene ned og inn i båten så er ikke det ønskelig. Derfor setter vi inn sjørnagler, runde trepinner. Vi borer midt i sprekken i en slik høyde at overkanten av hullet kommer litt over natet ved fyllstykkene. Hullet bores litt skrått og så slår vi inn trenaglen. Vann som følger sprekken nå vil treffe trenaglen og renne ut på dekket, og da blir ikke sprekken annet enn en kosmetisk skavank. Om man da kan kalle en slik naturlig prosess for en skavank. Det blir som min lærer en gang sa da vi snakket om kvister i plankene: «det er ingen sykdom for et tre at det har greiner».

Nå tenker gjerne noen at dette var en unødig tungvint måte å tette en sprekk på. Man kan jo bare kitte sprekken, sprøyte inn litt sikaflex eller lignende, eller….? Sjøl er jeg ikke veldig begeistret for den metoden i større dimensjoner treverk. Det er fordi vann alltid finner inn i selv den minste sprekk, og når man fyller med kitt eller annen masse vil det alltid være noen små sprekker vi ikke får fylt opp. Vann kommer da inn bakom kittet og bistår med å gjøre treverket attraktivt for råtesopp. Det vi oftest ser kitting gjort på er master og andre rundholter, og det vil jeg fraråde.

06.05.15
Morten Hesthammer