Venstre: Bildet viser hvordan dekksplanke nr. 2 fanger opp enden av den første planken utenfra. Høyre: Et stykke til høyre for dekksplankene kan vi se strekene vi har satt på bjelkene. Disse ligger i hva vi syntes var en fin kurve, og som vi holder oss parallelt til.

Så legger vi også dekk

Nå som vi har kommet i gang med å få flere hudplanker på båten har vi også begynt å legge dekket på innsiden av vaterbordet. Vaterbordet er som nevnt tidligere hele 11,5 cm tykt, mens dekket holdes på 6,5 cm. I utgangspunktet hadde vi tenkt å felle halve vaterbordsbredden 12 mm ned i bjelkene som en drevstopper, men dette gikk vi bort ifra. Derfor feller vi det ytterste dekksbordet, og endene (halsene) av dekket ned i stedet. Poenget med å felle én planke ned i bjelken er at den da vil stå imot presset utover når hele dekket drives. Dekksplankene ligger tett sammen nede mot bjelkene, og oppe er det en kileformet åpning hvor vi kommer til å drive ned et par bomullstråder (drev). I fra gammelt av ble det brukt hampedrev som ble forseglet med bek. I og med at vi skal nate dekket med Sikaflex kan vi ikke bruke hampedrevet som er fylt med tjære.  I tillegg til å skulle tette dekket med driving blir dekket også strammet skikkelig opp igjennom denne prosessen. Siden vi skal bruke Sikaflex er det sånn sett unødvendig å drive for å få dekket tett, men vi vil gjøre dette for å stramme det opp. Ved drivinga, av denne store flaten som dekket blir, kommer det til å bli et stort trykk utover, og her kommer jeg endelig til svaret på hvorfor en planke blir felt ned i dekksbjelken. Kanten på 12 mm skal være nok til å holde den indre dekksflaten på plass uten at den trykker vaterbord og skutesider utover.

Les mer

Øverst: I begge ender av fartøyet ser vi at nye planker har begynt å komme på plass. Venstre: Kjøplanken akterut er smal på midten og veldig brei akterut for å holde plankene videre oppover så beine som mulig. Midten: Plankeløpet i akterskipet har tatt en annen retning. Høyre: Lars porrer (dorer) spikeren på plass i kjølplanken.

Framdrift

Det er rart med det; ved enkelte arbeidsoperasjoner er det som om framdriften stopper opp og den ene dagen går etter den andre uten at man ser noen stor forskjell. Sånn har vi hatt det i en periode nå hvor vi har slettet spant og lagt vaterbord. Vi som står midt oppi jobben og er klar over at her kommer hver meter vaterbord til å ta noen timer, vi psyker oss opp og holder ut. Så etter noen uker er vi ferdige med disse oppgavene og kan gå videre til neste oppgave. Når så det vi gjør vises igjen fra dag til dag, ja noen ganger fra time til time er det som å få en liten utløsning for strevet.

Les mer

Venstre: Jakob og Douglas følger med på hva som skjer med planken inn mot stevnen etter hvert som den bøyes på plass. Oppe/midten: Lars lager klart kjølplanken. Mot akterstevnen blir den svært bred og smalere midt på, for å få noen planker som er så beine som mulig videre oppover. Oppe/høyre: Plankeløpet inn mot akterstevnen. Nede/høyre: Med haker og kiler jages planken på plass.

Utfordringer

Når man legger hudplanker er det en del utfordringer, og i grunnen mange ting som kan gå galt. På Bankskøyta er den største utfordringen å få lagt hudplankene pent på plass i akterskipet. Her er det mye fasong i innløpet inn mot stevnen samtidig som plankene får mye vridning. Vridningen kommer av at spantene forandrer vinkel i plankeløpet og dette fører videre til at plankene får fasong som en krum banan og slike planker vokser ikke på trær. Derfor må vi ty til andre metoder for å få løpet lagt slik at plankene blir beinest (rettest) mulig.

Les mer

Venstre: To nye planker har kommet til på babord, mens en er festet på styrbord side. Høyre øverst: Douglas skisserer hvor det skal trenagler og hvor det skal bolter. Emil følger nøye med. Høyre nederst: Emil borer opp for en trenagle.

Så har vi begynt å legge hud

I går stilte vi med et ekstra arbeidslag, dvs vi er 5 personer i den perioden hvor det faste arbeidslaget avspaserer. Det håper vi selvsagt vil merkes på takten, og vi har nå begynt med den jobben som svært mange syntes å være interesserte i. Planker blir endelig tatt fra stablene som omkranser byggeplasser slik at det ser ut til at vi har barrikadert oss, eller gjømt oss, og skjæres nå ut og høvles til. 3 planker blei bøyd på plass forut, og i skrivende stund kan jeg se via webkameraet at Douglas og Emil borer opp og driver på plass trenaglene som er hoved festemiddelet. Her nytter det ikke å gjømme seg, for her kan jeg sitte i huset ferdig dusjet og klar til middag og følge med på at de andre jobber som de får betalt for. Det er jo helt fantastisk, og litt skremmende.

Les mer

Venstre: Ruffsidene og bjelkelaget er på plass, og er nå ferdig boltet. Midten: Den ytterste planken i ruffens tak har en fortykning som gjør at det ser ut som to planker. Høyre: Her ser vi bjelkelaget inne i fra ruffen.

Johan og ruffen

Mens vi andre har slettet spant og felt vaterbord har Johan fått ro til å bygge på ruffen. Ruffen er et lite «dokkehus» som er bygd ovenpå bjelkelaget i akterskipet. Huset er ikke veldig mye større enn 2 x 2 meter, og danner boligen for skipper og bestmann om bord i skøyta. Man skal være gode kamerater for å bo sammen i en slik liten ruff!

Les mer

 
Venstre: Boltene kommer ut midt i det forsenkede hullet. Boltene knekkes av og klinkes, og hullet skal proppes etterpå. Oppe: Det nye boret med sideskjær. Midten nede: Nærbilde som viser hvordan det justerbare skjæret holdes og låses fast i borets stamme. Høyre: Proppeboret med djeveltenner.

Den som våger..

Det er ikke alltid man har alt man ønsker seg, og i vårt tilfelle er det mye som ikke er standard vare i butikkhyllene.  I går klargjorde vi for å bolte vaterbordet sammen med fyllstykker og hudplankene. Mange lange huller boret vi opp, og så oppdaget vi at det forsenkerboret som passer best til diameteren på klinkeskivene var blitt liggende igjen i Hardanger. Klinkeskiven utvendig er 34,8 mm, og nå ville vi gjerne ha boret opp en forsenkning for skiven med et bor på 35 mm. Nå har vi riktignok et slik bor her oppe, men vi skulle gjerne hatt et forsenkerbor med en styretapp. Da passer styretappen i hullet og vi er sikre på at bolten blir plasser midt i forsenkningen. Uten styretapp er det lett for at bolten går litt skeivt i forhold til forsenkningen, og da rives kanten rundt hullet opp. Og dermed passer ikke proppen godt nok heller.

Les mer

Venstre: Georg har boret godt plantet i bormalen. Midten: Josefine har funnet fram sirkelsaga og reinskjærer innerkanten på vaterbordet. Høyre: Vaterbordet på styrbord side er boltet til bjelkelaget og er så godt som ferdig.

Boring og bolting av vaterbordet

I dag blei den siste lange biten i vaterbordet ferdig tilpasset og hele styrbord side er ferdig boltet til bjelkelaget, så nå ser vi en ende på denne oppgaven. De lange boltene som går nedover og fester vaterbordet til bjelkelaget har Georg og Jørgen tatt seg av. Det har blitt gjort på en førsteklasses måte, og alle traff godt i treverket nedover. Det er ingen garanti for at det lykkes med alle boltene for i akterskipet krummer spantene sånn at man må holde tunga rett i munnen for å treffe i treverk hele veien nedover.

Les mer

En sprukken rekkestøtte hvor en sjønagle er drevet inn slik at ryggen av naglen er synlig over natet.

Å tette sprekker

Nå er vi inne i den tørreste perioden i året, og for oss betyr det at treverket tørker ut og krymper. I den prosessen vil de større dimensjonene få så store interne spenninger at treverket revner og vi får sprekker i overflaten som går som kiler inn mot margen. Det er treverkets største ulempe når vi bestreber oss på å få en fin glatt overflate og også for å få et tett produkt.

Les mer

Venstre: Lars høvler på klossen sin. Midten: Georg feller på plass strekkskinner i akterskipet. Høyre: Sjønaglen er drevet på plass mellom kjøl og akterstevn.

Vi putler på

I hodene våre er vi nå mentalt hoppet over til neste jobb, dvs. legging av dekk og hude opp fartøyet. Det er viktig å kunne gå inn i neste jobb, og at den er planlagt. Som håndverkere kommer det naturlig etter hvert som man får erfaring at man jobber med en oppgave, mens man forbereder seg og planlegger neste oppgave. Klarer vi ikke det, så henger vi alltid etter og det blir ingen flyt i helheten.

Les mer

Venstre: I den krappeste svingen akterut lager vi lasker som peker fra hverandre, slik at vi legger inn en kalv som boltes fast til begge emner. Dette gjøres fordi det er så krumt, og for å komme lengre med de emnene vi har tilgjengelig. Høyre: Josefine høvler bort de høye punktene på vaterbordet der malingen har smittet over fra støtter og fyllstykker.

Som fisken og vannet

Nå har jeg vært i Hardanger i 14 dager samtidig som det har vært båtbyggere på plass og stått på med bankskøyta i denne perioden. Ikke overraskende har de kommet lengre i prosessen enn da jeg reiste. Noe annet ville vært skuffende selvsagt. De store jobbene har vært å slette skroget ferdig, eller i alle fall så godt som ferdig, og å legge vaterbord. Vaterbordet er en kraftig planke som ligger på innsiden av rekkestøttene som en omkransing av dekket. Denne reima er 115 x 230 mm og må således skjæres og høvles i fasong, slik at den ligger an på bjelkelaget og ut mot rekkestøtter og fyllstykkene mellom dem. Dette får man ikke til i ett stykke fra ende til annen selvsagt, så det er mange biter som skal pusles sammen og fin tilpasses.

For å få vaterbordet til å ligge an mot rekkestøtter og fyllstykker maler vi på disse før vi legger vaterbordet på plass. Dette skjer altså når man har kommet til fintilpasningen. Når vaterbordet så er lagt på plass vil det få en del berøringspunkter mot støtter og fyllstykker, og malingen smitter derfor over på vaterbordet. Når vi så tar emnet løst igjen kan vi se hvor malingen sitter, og så må vi høvle dette vekk. Slik fortsettes det til det kommer maling langs hele vaterbordet. Da vet vi at det er full kontakt mellom de forskjellige tredelene.

For å spleise de forskjellige delene i vaterbordet sammen til en sammenhengende reim laskes bitene sammen. Lasken lager vi 45 cm lang, og igjennom denne kommer det en bolt, og en spiker. Nå nærmer det seg at vaterbordet er ferdig, og da skal delene boltes fast. Det gjøres grundig med bolter både loddrett og i vater. Det er ikke derfor planken heter vaterbord skal vite, men fordi spygattene løper igjennom vaterbordet. Og spygattet er et rør som leder vann, altså water, fra dekket over bord.

Som en del av dekket er vi også i gang med en kraftig langskips planke som ligger rundt beitingene, altså fundamentene til ankerspillet. Planken er av samme dimensjon som vaterbordet, og kalles for en fisk.  Beitingsfisken træs på bankskøyta over beitingene og føres helt ned til dekksbjelkene. Når den ligger på plass skal den ligge godt an på bjelkene, slutte tett omkring beitingene, ha et nat som kan drives tett rundt beitingene og støte an mot vaterbordet. Det ser riktig elegant ut når det hele blir boltet fast. I alle fall ser det flott ut på modellen så jeg regner med at det blir flott i vår virkelighet også.

04.05.15
Morten Hesthammer