Venstre: Kasper vormer en nylaget stropp. Høyre oppe: En gammel stropp, hvor vi har tatt ut blokkhuset for å bruke det til Bankskøyta. Høyre midten: Bildet viser godt hvordan vormingen ligger i fautene, og lager stroppen rund og fin. Høyre nede: Mellom blokkhus og kause er det satt på en seising, bendsel, som holder delene på plass.

Vi vormer og seiser stropper

For et par uker siden skreiv jeg om da Kasper laget en wirestropp. Jeg fortalte da at han trenset, eller vormet, stroppen før han smertet den. Nå er den samme Kasper i gang med å lage stropper av tau til diverse stroppeblokker, og også disse blir vormet. I seinere år har vi gjerne kalt dette for trensing, og hvorfor dette ordet har sneket seg inn og blitt det sterkeste av de to vet jeg ikke. Søker man i eldre bøker er det vorming som blir brukt. I boka «Fagprat mellom sjøfolk» fra 1935 skriver Diderik Brochmann at vorming brukes ikke meget nutildags. Det er altså noe man dreiv med den gang det var seilfartøy om vi er så frekke at vi legger ord i munnen på ham.

I oppslagsverkene om sjømannskunnskap skriver man gjerne at man vormer et tau/wire før den smertes og kles. Da gjør man det for å få et rundt og fint resultat. Nå som vi lager stropper til stroppeblokkene ikke blir disse smertet og kledd, så hvorfor vormer vi dem da? Er det bare for å få et resultat som ser godt ut, for det syntes jeg det gjør? Eller tilfører man tauet litt ekstra styrke også? I diverse sjømannskunnskapsbøker blir det skrevet at vormingen både pynter opp og gjør tauet sterkere. Her er hvordan vi stropper inn blokker.

En ring av tau blir laget ved at man spleiser de to endene sammen. Kordelene i spleisen blir lagt inn ganske slakt, dvs uten å måtte tvinge dem for mye. For etter spleisingen er det viktig å strekke stroppen godt, og da dras kordelene fint på plass. Først når det er gjort kappes endene av kordelene man har spleist med av. Så er det tid for å vorme stroppen. Kabelgarn, merling eller et tynt tau med passende førlighet surres rundt tauet og legges inn i fautene, dvs mellomrommet mellom kordelene. Dette garnet bør også være strukket for å ligge stramt og fint inne i fautene når stroppen er ferdig.

I blokkene vi stropper inn er det typiske at stroppen går om blokkhuset og en kause med en krok eller dyvelsklør. Vi legger derfor stroppa på plass i sporet i blokkhus og kause og legger på en midlertidig seising mellom dem. I The boys manual of seamanship and gunnery ,trykt i 1871, forklarer man at ved å bruke to små kiler  driver man kilene inn, jeg går da ut ifra at det er mellom blokkhus og kause, og strammer godt til slik at stroppens spleis legger seg godt inn I sporet I enden av blokka. Eller in the score of the ass of the block, som det står skrevet. Den midlertidige seisingen fjernes, og med en spansk vinde dras stroppen godt sammen mellom blokkhus og kause. Så til slutt seises de endelig sammen, og stroppen sitter godt og stramt.

28.05-16

Morten Hesthammer