Venstre: Lars viser gladelig fram den startvillige maskinen. Høyre: Magdalena pikker rust. Nede: I maskinrommet er det flere tanker og mye rør.

Start på maskinen

Til matpausen i dag kom Lars over fra båten med et stort smil om munnen. Jeg skjønte straks at det var mer enn tanken på mat som moret ham, og riktig nok. Han har hatt besøk av elektrikeren om bord i Bankskøyta, og det kan jo være morsomme karer. Denne gangen hadde elektrikeren vært ufrivillig morsom, og hadde sjøl blitt nokså forfjamset av opptrinnet.

Det er ikke så mye elektrisk som blir installert om bord, men i og med at det er satt inn en maskin på ca 200 HK, så er det behov for at den er koblet til et batteri for å få den i gang. Denne koblingen har elektrikeren vært i gang med i løpet av formiddagen, og antageligvis har han vridd på startnøkkelen for å se at det kommer strøm til panelet slik det skal. Han har nok vridd et hakk for langt, for plutselig begynner maskinen å gå bak ryggen på ham. Hvordan han skal klare å få stoppet den ivrige John Deere vet han ikke og løper litt rundt i lasterommet før han står på dekk. Den mer maskinvante Lars stopper maskinen og maskin og elektriker roer seg ned igjen. Det skal bemerkes at dieseltankene foreløpig ikke inneholder annet enn luft, så maskinen har gått på gammel kjærlighet fra fabrikanten. Diesel får vi først om bord seinere i denne uke, og forhåpentligvis får vi gjennomføring og rør til eksosen også. Det er ikke så kjekt når røyken går rett inn i skipperlugaren, selv om det sikkert har vært dem som har hatt den tanken også.

Nå er det sånn at båten ligger på andre siden av Brosundet, eller kanalen som jeg kaller det, og det betyr at vi som er i gang med riggens komponenter veldig sjelden er om bord. Vi står i skyggen, og ser båten som flyter så fint der over i solskinnet. Noen stor temperatur å snakke om er det ikke hverken her eller der, så det er så vidt vi har fått av stillongsen. Rett ved min side står arbeidsvillige Magdalena og reingjør beslag fra gamle blokker. I perioder står røykskyen rundt henne, og av og til kommer det sprut av rust og nåler fra stålbørsten min vei. Vi har benket oss ute i friluft for å få nok arbeidslys. I verkstedet har det blitt mørkere og mørkere etter hvert som taklampene har ramlet ned. Jeg fryktet at det var eget syn som var blitt så dårlig, men etter en storm tidligere i år ramlet 3 lamper i golvet så det er heller dunkelt de fleste steder innendørs. Kommunen lovte å sette opp nye lamper, og nå som byggingen så godt som er over kan de bare glemme det for vår del. Vi trekker utendørs i stedet, for våre affærer tåler dagens lys.

24.05.16

Morten Hesthammer