Venstre oppe: Nåla føres utenfra og inn fra begge sider og etterlater seg et flott sting, Som vanlig er alt smørt inn i tjære. Venstre nede: Sarah merker opp hvor nålene skal settes ved hjelp av et markeringshjul. Høyre: Sting for sting.

Smerte her og smerte der

Nå som klargjør den stående riggen er det mye smerting som foregår. I disse dager er Sarah i gang med å smerte toppvantene til toppstanga. Toppstanga er altså toppen av stormasta, og den er en egen del som kan heises og fires og festes til undermasta. Undermasta er utstyrt med såkalte salingshorn oppe i salingen, eller godset som jeg oftest kaller det, og toppen av toppstanga er støttet opp med vant og stag akkurat som selve undermasta. Vantene går ut til sidene, og går via et par beslag på salingshornene og ned til rekka hvor de er strammet opp og festet. I beslagene skifter vantene vinkel, og under seilas vil beslag og wire gnisse mot hverandre. Selv om det på modellen ikke er en beskyttelse, smerting, på wiren her legger vi det på i dette området. Sjøfolk har i tidligere tider vært rimelig flinke til å ta vare på riggens deler og smertet og kledd både her og der for at ting skal vare og være i god stand så lenge som mulig. Det er det sikkerhet i, og på lang sikt også best økonomi i. Ingen av delene er ukjente parametere her på søre møre.

Sarah, som skal være dyktig til å lindre smerte, har fått jobben med å smerte toppvantene. Wiren er som vanlig smurt inn i fåretalg, smertet med seilduk og kledd med tjæra klegarn. Klegarn vil nok bli slitt i stykker om det fikk stå å gnisse med en jernbeslag, så Sarah syr et lag med oksehud på utenpå kledgarnet. En passende strimmel med lær blir skåret ut, og stingene merket opp ved hjelp av et markeringshjul, slik som sydamene bruker for å få lik avstand mellom stingene. I hvert av merkene trykker Sarah spissen av en syl for å lette arbeidet med å få nål og tråd igjennom læret. Strimmelen, som er litt smalere enn omkretsen av det som skal smertes, vætes så læret blir mykt og føyelig, og også elastisk. Så kan sypiken sette i gang.

Sarah bruker en lang tråd, og har en nål i hver ende av denne. Tråden føres igjennom hullene i enden av læret og dras sammen. Så er det bare å føre nålene slik at tråden krysser hverandre for hvert hull oppover. Tråden føres utenfra og inn, og for hvert sett med nålestikk blir det et fint sting på utsiden. Stinget dras til og læret, som jo er fuktig, kan dras sammen og lukkes i stingene selv om det i utgangspunktet var for kort. Når læret tørker opp igjen krymper læret og står da enda strammere rundt vantet. Dette er et arbeide som tar noe tid, men fint blir det. Veldig fint!

30.05.16

Morten Hesthammer