Venstre oppe: Kasper kler et tau som er spleiset inn på stroppen. Venstre nede: Første del til lensetakkelet er klart. Høyre: Kasper i ferd med å avslutte selve kordelstroppen.

Kasper lager stropper

Det er som oftest mange måter å gjøre forskjellige ting på, og når det gjelder å lage en stropp/slings er det i alle fall flere måter fram mot et resultat. Kasper har de siste dagene vært i gang med å gjøre klar lensetakkelet til stormasta, dvs. en kraftig talje som er fast i masta og i rekka langt akterover. Med denne kan man stramme opp takkelet og holde igjen mastetoppen når den gjerne vil følge seilets press framover. Den nedre enden av lensetakkelet ender i en kraftig krok som sitter i enden av en stropp og i motsatt ende sitter den nederste blokka i taljen. Når jeg sier en stropp tenker jeg på en sirkel av tau eller wire, i dette tilfelle, og så lar man stroppen gå rundt blokka og kausen til kroken og kniper stroppen sammen og bendsler dem fast.

På bankskøyta er det fire slike stropper, to til hver mast, og de er alle laget av wire. I omkrets er stroppene ca 2 meter lange, og Kasper har i oppdrag å lage dem ut av én kordel. En wire består av 6 kordeler, så vi finner fram 12 meter wire og spinner denne fra hverandre slik at vi får 6 kordeler på 12 meter. Kasper slår en sirkel med omkrets 2 meter og legger kordelen sammen til en wire igjen. Kordelen går altså rundt og rundt seg sjøl 6 ganger hvoretter de to endene avsluttes ved å gå rundt om en kordel på samme vis som ved en Liverpoolspleis. Da sitter vi igjen med en wire ring som i vårt tilfelle var på størrelse med en rokkering.

Ringen blei skikkelig fettet inn med fåretalg, og trenset med sjømannsgarn. Trensing, eller vorming som det også heter, er altså å fylle opp mellomrommet mellom kordelene, fautene. Da får man et rundt og fint resultat før wiren smertes med seilduk og deretter kles med tjæret kledningsgarn. Wiren har kanskje vært dyr i innkjøp, men den viktigste grunnen til denne innpakningen for å unngå at wiren kommer i kontakt med saltvann og oksygen er jo for å unngå at den ruster. Rusten kan likeså godt starte inne i wiren som ute i overflaten, og da spesielt i spleisene hvor vi har skjært vekk den innfettede kalven og kanskje også skadet galvaniseringen om vi har vært uvørne. Med kalv menes en kjerne av tau som ståltrådkordelene er spunnet rundt. Kalven fyller opp et hulrom og den er innfettet for å hindre rusting inne i wiren.

Kasper har altså vært i gang med stropper og diverse prosesser i et par dager, og det blir skikkelig fint. Herlig å se at delene som blir satt sammen og produsert ligner veldig på det vi finner på modellen. Vi har langt igjen før vi kan si vi er ferdige med riggen, så fram til den tid får vi henge i stroppen. Hvor kommer nå det uttrykket fra mon tro?

10.05.16

Morten Hesthammer