Venstre: Morten fyker over spantene med en vinkelsliper for å jevne til høvelsporene. Midten: Peter tester med en liten list for å se om det er mulig å bøye den på plass i hekken. Av ansiktsutrykket ser det ut til at han sliter. Høyre: Spanteskorene er fjernet, og hele skroget på babord side er fritt.

Skorer og spon

Ved huding av skroget må man stadig flytte på stillaset slik at det kommer i riktig arbeidshøyde. Det tar tid å flytte rundt på, for det er jo ikke en rett vegg vi jobber mot men en kurvet båt. Derfor blir det så mange tilpasninger på stillaset at det knapt kan kalles for systemstillas. På lørdag fikk vi støttet babord side av skøyta opp til det man i Hardanger kalte for langskoring. Det vil si at vi har satt 2 skorer (støtter) rett mot øverste bordgang og rett i veggen på verkstedet i stedet for å ha spanteskorer fra grunnplanet og opp til midten av hvert spant. Dette er nå nødvendig for å komme til i det området hvor spantene ennå ikke var slettet av, nemlig under spanteskorene. I den forbindelse må vi også flytte stillaset et hakk ned for å komme i en komfortabel høyde for videre hudlegging.
På lørdag fikk vi altså langskoret babord side, og har høvlet og høvlet, så nå nærmer spantene seg fine på den siden. Vår gode hjelper Dagfinn har bl.a. brukt dagen til å sveise opp føtter for skorene til styrbord side. Her er det ingen vegg å kjøre skorene mot, så vi må lage et litt annerledes arrangement. Kaikanten står jo også farlig nær skutesida, men vi får et godt system på plass i morgen tirsdag, regner jeg med.

Nå har vi hatt en periode hvor den yngre garde, pluss den gamle amerikaneren Douglas, har lagt hudplanker og det har gått veldig bra. De har bevist at de har fått draget på dette, så nå får vi middelaldrende herrer klargjøre spantene for neste økt slik at ungdommene, pluss nevnte Douglas, kan fortsette i samme tempo når de kommer tilbake. Det vil si at vi nok kommer til å holde på et noen dager i denne uka med både stillaser og høvling. Vi gjør det enkelt for dem gitt.

Etter dagen i dag ser vi ut som små barn som har fått leke i spondungen. Spon i håret, på øyenbryn, klærne er selvsagt dekket og det hender også man finner spon langt ned i underbuksa. Noe forsvinner sikkert inn i luftinnsuget også regner jeg med. Det blir uante mengder med spon når treverk blir trevlet opp slik med en elektrisk maskin. Rundt båten bygger det seg opp et deilig teppe av spon, som er deilig både å gå på og å knele på, men det tar seg jo ikke så godt ut å la dette ligge. Så nå har vi fulle sponsekker stående rundt omkring i stedet. Vi får håpe vår vaktmester Alfred dukker opp i morgen, og at han kan bli kvitt noe spon. Han er god å ha denne Alfred’en.

08.06.15
Morten Hesthammer