Øverst: Her ser vi hvordan den foreløpig nederste bordgangen løper opp i akterenden. Slik blir løpet når vi retter ut plankene (når planken ligger flatt på bakken). Venstre: Bildet viser hvordan plankene løper oppunder tredje borgang og hakket i planken som fanger opp den foregående planken. Midten: Plankene forut på Uggerbyskipet. Høyre: Også på Uggerbyskipet har man laget hudplanker som fanger opp den forrige hudplanken.

Jammen, de andre gjorde det først!

Å få til et fint plankeløp kan av og til være en utfordring på et fartøy. På bankskøyta la vi de tre øverste hudplankene slik at de løper «normalt», altså følger dekk i borde. Den øverste planken var vrien å få bøyd på plass i ræva av fartøyet fordi Det er stor kurve her, og ikke minst vinklene forandrer seg fra spant til spant. Med problemer la vi på to planker til under den øverste bordgang, og fasongen blei mer og mer bananformet. Vi var derfor nødt til å tenke på å lage noen hudplanker som ble rettet ut, og se hvordan disse forløp på skroget. Resultatet blei at vi fikk noen planker som stoppet før de kom inn på akterstevnen. Det er ikke ofte man ser slike løsninger, men det er faktisk ganske tradisjonelt.

I de danske sanddynene ved Uggerby strand på Nord Jylland fant man i 1983 et ganske godt bevart trefartøy. Det var kravellbygd, og dendronprøver viste at det var bygd ca 1810 et eller annet sted i Agder. Etter et lite vellykket opphold på utsiden av et dansk museums lagerbygg fikk man «låne» Uggerbyskipet hjem til Norge, hvor det er utstilt som en del av Lista kystkultursenter. Detaljer omkring Uggerbyskipet var mer eller mindre ute av min bevissthet helt til Thomas, en av båtbyggerne som jobber på bankskøyta for tida, viste meg bilder av fartøyet i går kveld. Etter fem bordganger har man på Uggerbyskipet gjort det samme som vi har gjort på bankskøyta; rettet ut plankeløpet. Resultatet ligner på det vi har gjort, så man må vel nesten kalle dette tradisjonelt.

Også i fartøybyggingens siste periode, jeg regner det store fallet for rundt 1960, har man måttet ty til slike metoder for å få plankingen til å gå opp. Krysserne har en vrien akterende å hude opp på en del modeller, og her var det normalt å legge øverste bordgang og deretter ha en eller flere planker som løp oppunder denne igjen før de fortsatte på akterstevnen. Det er en trøst for oss selvsagt å se at vi ikke er aleine om å ty til slike metoder, men at vi ligger godt innenfor tradisjonen. Det hadde dog vært veldig kjekt å se diverse bilder hvor man kan se hvordan nettopp den skrogtypen vi bygger har vært hudet opp i akterskipet. Det har vi ennå ikke sett.

03.06.15
Morten Hesthammer