Venstre: Håvard høvler 8-kanten på undermasta. Deretter lager han 16-kanter, 32-kanter før den høvles rund. Midten: Undermasta er rimelig lang. Høyre: Her ser vi undermast og toppstang i samspill på modellen. Eselhodene ses og i bunnen av toppstanga kan vi se at den svinger forover for å komme klar av salingshornene.

Håvard lager stormast

Nå som jeg for tida er i Norheimsund setter jeg pris på at det finnes et webcamera som holder øye med bankskøyta. En gang om dagen eller så sjekker jeg innom og ser at her går det framover med hudinga. Det syntes jeg er moro å følge med på. Noe annet som jeg kan følge med på, og da fra tettere hold, er det som foregår ved Hardanger Fartøyvernsenter. Her er nemlig Håvard i gang med å lage stormasta, og smeden Seppe smir røstjern og beslag til å legge om jomfruene.

Stormasta består av to separate deler, nemlig undermast og toppstang. Emner til disse har ligget i sjøen i en tid før de blei dratt på land for bearbeiding. Undermasta skal ferdig være 17 m lang, og ha en diameter på 38 cm i det området hvor bommen hviler mot masta. Noe den gjør ca 1,4 m over dekket. Her er masta på sitt tykkeste, og så tynner den ned mot kjølsvinet, og noen centimeter oppover mot godset. Fra godset og til toppen, som jo bare er et par meter videre oppover, tynner masta kraftig. Faktisk er det vanlig at mastetoppen på et par tre meter tynner så mye at toppen blir halve diameteren av mastas største diameter. På vår undermast vil det si at toppen kan være 19 cm i diameter. Håvard har høvlet den til 21 cm.

For tida holder Håvard på å høvle på toppstanga. Undermasta er ferdig og får nå noen omganger med linolje og tretjære. Toppstanga skiller seg ut ifra en vanlig mast ved at den har en klump i bunnen av masta som svinger framover. Det gjør den fordi den går igjennom et eselhode, dvs et åttetallsbeslag hvor det ene hullet i åttetalet sitter fast på undermasta, mens det andre er som en styring for undermasta som kan heises og fires fritt. I forkant av undermasta har vi et tverrliggende eikespir, salingshornene, liggende ovenpå eselhodet. Salingshornet er hele 10 cm i firkant ovenpå salingshornet og derfor må hullet i eselhodet komme så langt foran undermasta, minst så langt. Men så langt har man ikke ønsket at toppstanga skal stå foran undermasta. Derfor har man laget denne svingen slik at stammen på toppstanga. Dermed er det bare foten av toppstanga som står godt foran undermasta.

Toppstanga skiller seg også ut fordi den plutselig får en kraftig brystning når det nærmer seg toppen. Med brystning mener jeg at masta f.eks. er 15 cm i diameter på et sted, og så blir den hakket inn til f.eks. 10 cm og så fortsetter den videre fra dette nye målet. Vi har da fått et bryst på 2,5 cm rundt masta på dette stedet. På brystningen skal toppvantenes øyer hvile, så på den måten har man laget et bryst for å spare seg et ekstra beslag og dermed også ekstra vekt så høyt oppe i masta.

Før stormasta sendes til Ålesund skal alle beslagene monteres. Noe er allerede klart, mens eselhodene  skal lages i fra bunnen av. Det er nemlig to eselhoder. Ett som sitter helt i toppen av undermasta, og så dette som jeg nevnte som sitter et par meter lenger ned. Dermed har man god styring på toppstanga, og  det skal man jo alltid ha.

20.06.15
Morten Hesthammer