Venstre opp: Douglas har fått brillene på og skjærer så tett på streken som han klarer å se. Venstre nede: Emil sjekker uthulningen på planken for å se at den vil passe mot spantene. Høyre: En planke skal på plass og alle mann er skjerpet for å få slått den inn på plass.

Så skjer det noe

Etter en ukes avspasering på hjemmebane er det kjekt å være tilbake i Ålesund og se at arbeidet har kommet lengre enn da jeg reiste. Ikke overraskende står dekket på samme stadiet som jeg forlot det, for alle hadde fått beskjed om å samle seg om å legge hudplanker. Planker på opptil 11 meters lengde har blitt skjært i fasong, og høvlet og dullet med. Når vi lager hudplanker må vi først skjære dem ut i lengderetning, og vi prøver å få dem ut av et plankeemne så tett på den korrekte fasongen som mulig. Det er derfor ikke uvanlig å lage en skant/mal/sjablong for å få denne korrekte fasongen tegnet ut på emnet. Ofte passer ikke planken helt i fasong, og da må vi lage en kurve i planken så tett på ønsket fasong og samtidig få den inn på emnet. Det betyr at fasongen kan avvike fra ønsket fasong, men det betyr i grunnen lite så lenge det ikke er altfor mye. Med den forståelsen i bakhodet hender det vi kutter ut hele skanten og bare streker opp en fasong som kan ligge på emnet. Og så skjæres planken ut.

Nå må ingen tru at planken er ferdig og klar til å legges på båten, for det er den langt ifra. Vinklene skal justeres for at det skal bli et fint nat, altså drevspor. Forunderlig nok, for noen, forandrer vinklene seg hele veien hele veien, selv om vi har skjært ut forrige planke med en kant som ligger 90 grader på spantet. Denne forandringen klarer vi ikke å skjære ut, så den må høvles i etterkant av utskjæringen. Samtidig må vi passe på å høvle den flaten som skal ligge inn mot spantet slik at hele plankebredden hviler på spantene. I og med at skrogfasongen midtskips er en kurve må vi høvle planken slik at ikke planken kun ligger og rir på midten.

Når planken så er ferdig tilberedt, som kokkene sier, legges den i steamkassen for å bli varmet opp til en temperatur som ligger så tett på 100 grader som mulig. Dette gjøres kun dersom vi mener planken må mykgjøres for å kunne tåle påkjenningen med å bli tvunget på plass. Da kan vi håpe at planken har blitt myk som spaghetti, noe den selvsagt ikke blir, når den skal bøyes på plass.
Festelaget henter planken ut av steamen, og så skal ting skje litt fort slik at planken holder varmen under operasjonen. Dette er publikumsvennlig, så i dag stod det en hel gjeng interesserte og fulgte med da en planke blei skrudd og slått på plass. Det er bra, så lenge de ikke står og går i veien selvsagt. I dag fikk mange med seg da en lang planke blei dunket på plass, og den passet perfekt hele veien, etter en mindre justering.

For å få god gang i hudingen må vi selvsagt organisere oss smart, og da er det veldig moro. Det er litt som å spille på et lag hvor alle har sine oppgaver. Når det fungerer er alle fornøyde, selv de som har de kjedeligste jobbene i laget. Det er vel det som kalles teamarbeid!

01.06.16
Morten Hesthammer