Venstre: Lars monterer en kloss rundt røstjernene. Høyre: NPerspektivet fra klyverbommens ende. Nede: Taklinger

Taklinger, blant annet

Nå som vi holder på med å skjære inn tauverk i blokkene og rigge opp generelt er det viktig å låse av tauendene sånn at de ikke slår seg opp og vi får en ende med langt uflidd hår. Da blir den ikke god å få trædd noen som helst plass, og om vi lar det gå så vikler jo tauet seg videre opp. For å unngå dette legger vi en takling på tampen. I tillegg til å ha en klar funksjon ser det også stilig ut.

I dag er ikke taklinger brukt like mye som tidligere i og med at de fleste benytter seg av syntetisk tau hvor man smelter enden så tauet ikke slår seg opp, men når tauet er treslått (eller firslått) kan man fordel allikevel lage en takling på tampen. Om bord i bankskøyta er alt løpende tau av hamp, og det kan vi ikke smelte. Derfor må vi benytte oss av god gammeldags sjømannskap, hvor man la en takling med seilgarn, merling eller hyssing om enden av tauet. Disse får man i forskjellig tykkelser hvorav seilgarnet er det tynneste. Det er bare 3 til 5 tråder som er slått sammen (ett garn), mens merling er toslått dvs med to garn. Hyssingen er slått sammen av 3 garn.

Når vi legger taklingen legger vi denne mot slagningen av tauet. Vi kan enten bruke en seilnål og drive den igjennom en dukt og dra tråden igjennom til den stopper i en knop vi har slått på seilgarnet, som vi bruker, eller å lage en vinkel på garnet og legge tørnene over enden av eget garn og således låse den mellom tørnene og selve tauet. Så er det bare å legge garnet rundt og rundt tampen, og passe på å legge garnet tett og fint inn mot forrige tørn. Dette fortsetter en med til bredden av taklingen er omtrent som diameteren av tauet. På en alminnelig takling legger man til slutt 3 – 4 tørn med garnet sånn at man får fingeren mellom tau og seilgarn, samtidig som man passer på at ikke alle de tidligere tørnene løses opp, og avslutter med å føre enden av seilgarnet inn der vi har fingeren. Så kan vi stramme opp alle tørn og dra enden til. Da ligger altså enden av seilgarnet låst under de siste tørnene.

På bankskøyta bruker vi en sydd takling, dvs at når vi har lagt alle tørn med seilgarnet stikker vi garnet inn ved en faut i tauet, altså inn mellom to kordeler. Garnet skal komme opp i en faut tett på taklingen, følge denne fauten over taklingen, tres igjennom på samme vis men nå på motsatt side av taklingen. Dette gjør vi til det ligger krysstørn i alle fauter, gjerne to krysstørn i hver faut, og så stikker tråden igjennom og kappes. Nå kan vi kappe selve tauet noen millimeter vekk fra taklingen.  Det finnes flere måter å takle på, se skisse.

Nå foregår det selvsagt andre ting enn taklinger om bord. Lars er ferdig med mastekilene og avslutter topprekka rundt røstjernene. Vi skal nemlig bort treverk i rekka sånn at røstjernene kunne dreie på bolten når vantene strammes opp. Vi ønsker jo at røstjernene står i lengderetningen av vantene og å unngå å få en knekk i løpet rett over rekka. Mesanvantene er satt, og Lars har montert disse treklossene. Dette har han gjort i Sikaflex så det ikke blir stående fukt i skjøtene, og det er ikke fritt for at det søles med denne sorte klebrige massen. Jeg plukket opp en tvinge på slutten av dagen og blei straks innsmurt i griseriet.

Sarah bendsler vantene til stormasta, Kasper lager stropper og monterer løpere, taljer og den slags. Sjøl har jeg vært opptatt fram forbi baugen av båten, og da gjerne helt ytterst på klyverbommen. Ting begynner å falle på plass, og morgendagen blir siste arbeidsdag før dåpen. Oj oj, vi må få ryddet opp!

09.06.16

Morten Hesthammer