Venstre oppe: Bankskøyta i fjorden for første gang. Venstre nede. Bankskøyta kommer inn ved Molja. Toppstanga er nedsenket foreløpig og skal hives omkring 6 meter høyrere opp. Det blir staselig. Høyre: Stormast og toppstang i oppreist stillilng.

En herlig dag

I dagevis har vi hørt på radioen hvordan programlederne ustanselig forteller at sommeren er godt i gang, og at varmen er oppe i tropiske tilstander i Norge. Det gjelder selvsagt den delen av Norge som ligger Østafjells, for når det gjelder været teller tydeligvis ikke resten av Norge like mye. Vi har fått av stillongsen vi som jobber med Bankskøyta, men det er heller ikke stort mere. Når det gjelder nybygging av trebåter i disse dager kan vi se bort ifra resten av landet i øyeblikket, det er på Vestlandet det skjer. For noen dager siden blei skonnerten Ideal sjøsatt i Kristiansund, og i dag startet vi opp Bankskøyta for første gang og kastet loss. Ut av kanalen, sundet, hvor skøyta har ligget fortøyd og ut i friere farvann. De store gigantene «Disney Magic», «Rotterdam» og hva de nå heter disse store cruiseskipene som nesten hver dag nå legger til kai utenfor vår arbeidsplass, var borte. Derfor dristet vi oss ut, fikk om bord alt av rundholter, reiste mastene og seilte av gårde. Her er et lite resyme av dagen vår.

Da vi kom på jobben litt før halv åtte så vi at det var nokså høyt vann. Lars ordnet om bord, og klargjorde for forhaling. Ved åttetida var alt klart og vannet hadde da gått ytterligere opp noen centimeter, og det var fortsatt stigende for flo skulle det være omkring halv elleve. Høyden under brua vi skulle seile skøyta under minket stadig, og den så ikke altfor stor ut allerede. Vi heiv løs alle trosser unntatt en spring, og fikk vendt rundt inne i kanalen. Så fikk Lars satt maskinen i gir framover og nærmet seg raskt åpningen under brua, selv om maskinen gikk sakte framover. Kasper sto forut og fulgte med på stevnen som gled under, og så kom palstøtta hakk i hæl. Båten duvet forsiktig og det var god klaring, og nesten touch, god klaring og nesten touch mellom palstøtte og bru. Det var klaring på ca én tomme på den minste, og det var jo plenty til å komme seg ut.

Etter en liten sving utenfor kaiområdet kom skøyta til kais igjen, og straks etter kom kranbilen. Rundholtene , dvs bommer og gafler, blei heist om bord og lagt på dekk. Så var det tid for mastereis. De siste beslagene høyt oppe i masta fikk et strøk med maling, stoppen gjort fast rett under kinnbakkene, og så løftet kranbilen den liggende masta opp i stående posisjon. For første gang på 1 ½ år sto furua oppreist igjen, og minutter etter fikk den seg en luftetur også. Ikke siden treet var et lite frø, og sprang ut av en kongle langt oppe i Østerdalen for omkring 150 år siden, hadde det hatt en flyvetur. Så blei det nå planta på nytt om bord i Bankskøyta. Under foten lå en mynt som kunne minne om den gang havet var fullt av bankskøyter og den nye masta var det lille frøet. Mynten med bilde av kong Oscar II. Kiler blei drevet forsiktig på plass i mastehullet og lensetakkel og stag strammet opp slik at masta sto støtt. Så fikk mesanmasta samme flyvetur, og blei plassert akterut igjennom rufftaket. Her ligger det ingen mynt i kattsporet, og som rævedilter for stormasta må den nok nøye seg med alltid å måtte spille annenfiolin.

Klokka var blitt tolv, vi tok en lunsj på kaia og alt gikk stille og fredelig for seg. Ingen høylytt roping og skråling hadde foregått, og vi var fornøyde med dagen alle sammen. Alt hadde foregått planmessig og kontrollert.

Etter lunsj kusket vi ut fra kai, rundt Hessa og ut i den kalde nordavinden. Her var det ingenting som minnet om den tropiske varmen som tydeligvis blåser over Norge for tida, men det gjorde ingen ting. Bankskøyta oppførste seg ypperlig på jomfruturen, og virket stødig og god, lot seg lede dit rormannen ønsket når han dro i tøylene. Ja alt var såre vel. Ved Molja, moloen i Ålesund, fikk vi tatt en fotoseanse av båten før den blei fortøyd utenfor fiskerimuseet.  Godt vi ikke var på Østlandet i dag!

02.06.16

Morten Hesthammer