Bildene viser detaljer fra dekket.

Lokket er lagt

Rett før arbeidstids slutt i dag ble den siste dekksplanken slått på plass og spikret fast. Det betyr at vi har et helt dekk å vandre rundt på, og skøyta har liksom blitt bredere når man ser den ovenfra.
Etter at vi har kommet i gang med dekkslegginga er resten mer eller mindre plankekjøring. Det er som å stable planker, bare å legge dem ved siden av hverandre og spikre dem fast. Eller er det ikke helt sånn? Det er nok ikke det når alt kommer til alt. Et stykke inn på dekk kommer vi borti luker og andre dekksåpninger, og det er sjelden at det går opp med plankebreddene å havne på siden av lukene. Dessuten er lukene av ulik bredde så selv om de tilfeldigvis skulle passe inn mot en luke så passer de nødvendigvis ikke inn mot neste. Da må vi vurdere hva vi gjør. Hakker vi ut for lukekarmen? Legger vi inn en ekstra bred planke? Om vi så gjør lar vi den da gå fra ende til annen, eller kun rundt luka? Hvor smal kan en planke være ved siden av en lukekarm? Det er mange muligheter til løsning, og uansett hva vi gjør, vel, så drar det med seg flere ting som må vurderes i neste omgang.

Framme ved beitingene, dvs. fundamentet til ankerspillet, ligger to kraftige planker i dekket og disse går parallelt med centerlinja. Når vi legger dekk på et arbeidsfartøy legger vi alltid dekket med en viss krumning, dvs endene streber litt inn mot centerlinja slik at de får en viss kurve. Legger vi dem parallelt med centerlinja når vi legger dekket utenfra og innover vil endene strebe mer og mer utover, og visuelt blir det helt bak mål. Så vi har startet ute i borde og lagt dekket med en viss kurve. Når vi kom inn til beitingsfiskene, disse tykke og brede plankene jeg nevnte, kommer dekksplankene i en annen retning enn fiskene. Tre planker blei justert, slik at de blei smalere i endene og således blei innerkanten av den tredje planken parallell med centerlinja. Da kunne neste planke innover legges helt linjerett slik at den passet fint til dekket utenfor og til beitingsfisken. Slike vurderinger er viktige for utseendet, for når natene blir drevet og natet vil det hvite dekket få svarte striper mellom hver planke. Da vil man virkelig se hvordan det tar seg ut.

De gamle har også måttet vurdere slike ting, og løst dette forskjellig.  Men når alt kommer til alt var det nok ikke så viktig for et fartøy som skulle brukes til fiske. Dekket skulle brukes til å gå på, og det skulle holdes noenlunde tett. Var det det så var det nok ingen fisker som kommenterte saken. Men for en båtbygger har linjer og løp alltid vært viktig. Selv om ingen kommenterer saken ønsker vi å lage fine linjer og få fine trekk. Det håper jeg vi har fått til i dekket også. Har vi ikke det, så hold det for deg sjøl.

11.07.15
Morten Hesthammer