Fra venstre: Jørgen kvesser det minste navarboret før det skal spise seg igjennom stokken. Johan og Morten driver navaren rundt og rundt. Sponhaugen blir imponerende og uvanlig. Den største navaren er dratt tilbake og har skjea full av spon.

Boring av pumpestokken

Det er dag 2 under Tall Ships Races her i Ålesund, og vi hadde planlagt å begynne arbeidet med pumpestokken allerede fra morgenen av. Vi hadde jo egentlig tenkt å bore opp pumpestokken i går, men det var så mange mennesker der vi hadde rigget opp den 3 meter lange furustokken at vi ikke ønsket å jage bort folk for å komme til. Derfor startet vi nå fra morgenen av hvor vi var helt aleine på banen.

For oppklaringens skyld. En pumpestokk er rett og slett et rør av tre. Vi har en stokk som vi skal bore et stort hull igjennom og forme til et kraftig rør. Inne i røret skal vi siden montere en treventil, samt lage til en bevegelig ventil som vi pumper med. På det viset vil det være mulig å bruke dette som en lensepumpe i bankskøyta. Røret skal monteres i loddret posisjon på det området hvor bunnvannet vil samle seg når båten er på sjøen. Når vi pumper vil bunnvannet løftes opp i røret og renne ut på dekk og deretter over bord. Enkelt og genialt! I dag skulle vi ta første steg på å lage til lensepumpa, og lage hullet i røret.

Stokken har blitt lagt på et par bukker og haket fast slik at den ligger stabilt og så fast at den ikke beveger seg når borene vris rundt. Jørgen og Johan merket og strakk noen snorer slik at de kunne sikte seg inn mot et ønsket punkt i motsatt ende av stokken. Ønsket var å sette boret i margen på den ene siden og komme ut i margen 3 meter lenger framme. I og med at borstanga også må være minst 3 meter lang for å komme igjennom har man en stang som blir tung å holde oppe og som vil bøye seg dersom den ikke støttes opp. En bukk ble derfor montert ca 1,5 meter fra enden av stokken slik at boret kunne hvile på denne et godt stykke mens man boret. Det første boret var et vanlig trebor på 32 mm, og da altså med en uvanlig lang stamme. Da Johan førte boret igjennom kom det ut rett ved siden av margen, så det var veldig bra.

Nå hadde vi et pilothull og Johan og Jørgen begynte å bore opp hullet fra 32 mm til 50 mm ved hjelp av et navarbor. Navaren er et konisk bor, og tuppen på boret er mindre enn pilothullet og fungerer derfor som en veiviser i hullet. Å bore med såpass store dimensjoner på boret gjør at det er tungt og derfor blir dette gjort for hånd. Da jeg kom forbi dreide Jørgen boret, mens Johan dro det innover. Da jeg spurte om de behøvde hjelp var ikke Jørgen helt motvillig. Han var allerede svett. Boret ble drevet framover, dratt tilbake og tømt for spon. Fram igjen, ut og tømmes, og slik fortsatte det centimeter for centimeter. Boret skar godt, men hullet var fortsatt så lite at sponet ikke hadde noen plass å gjøre av seg. Derfor måtte det stadig dras ut for å tømmes.
Når vi var gjennom med navaren ble en større navar montert og drevet igjennom på samme vis. Og så en enda større og større enn det igjen. Nå var hullet så stort at vi kunne skjære mye før boret måtte tømmes for spon. Til slutt hadde vi et hull på 13 cm, glatt og fint innvendig og sponene som kom ut krøllet seg som var de kveilet opp. Sponene var gjerne 4 mm tykke, 15 cm brede og sikkert meteren lang. Selv om jeg har sett dette tidligere er jeg like imponert hver gang. Navarborene er imponerende effektive.

I løpet av formiddagen fikk vi boret hullet til ønsket dimensjon, altså disse 13 cm i diameter. I nedre ende stoppet vi dette boret før det gikk igjennom stokken, og her er hullet 11 cm. Dermed er det en kon inne i røret, og i denne konen skal vi kile fast emberten, dvs denne nedre ventilen. Den må vi bare få laget i dreiebenken først.

17.07.15
Morten Hesthammer